Redigerer
Shackleton–Rowett-ekspedisjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Formål === [[Fil:South - the story of Shackleton's last expedition, 1914-1917 - The Leader (cropped).jpg|thumb|upright|Ekspedisjonslederen [[Ernest Shackleton]] {{byline|Frank Hurley}}]] Allerede før det oppsto problemer med den kanadiske støtten vurderte Shackleton en ekspedisjon til Antarktis som et mulig alternativ til Beauforthavet. Ifølge [[Hugh Robert Mill]], bibliotekar i Royal Geographical Society, snakket Shackleton allerede i mars 1920 om to mulige løsninger – utforskning av Beauforthavet, eller «en oseanografisk ekspedisjon med hensikt å besøke alle de mindre kjente øyene i Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehavet».<ref>Mills, s. 287</ref> I juni 1921 hadde det utviklet seg til å omfatte en seilas rundt [[det antarktiske kontinent]] og kartlegging av {{nowrap|3 200 km}} ukjent kyststrekning. Leting etter «tapte» eller «feilplasserte» [[subantarktis]]ke øyer (inkludert [[Doughertyøya]], [[Tuanaki]] og [[Nimrodøyene]]),<ref>{{cite news |first=John Walker |last=Harrington |title=Shackleton's Search for Antarctic Islands of Doubt |work=The New York Times |page=68 |date=3. juli 1921 |url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9900E6D61739E133A25750C0A9619C946095D6CF}}</ref> søk etter utvinnbare mineralressurser og et ambisiøst vitenskapelig program inngikk også i planene.<ref name= Fisher446/> Dette inkluderte dybdemålinger rundt [[Gough Island]] for å undersøke en påstått «kontinental kobling mellom Afrika og Amerika under vann».<ref>{{cite news |title=Shackleton to Sail to Antarctic Again |work=The New York Times |page=13 |date=29. juni 1921 |url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9B02E2DE1731EF33A2575AC2A9609C946095D6CF }}</ref> Shackletons biograf Margery Fisher kalte planene «diffuse» og «alt for omfattende å gjennomføre for en liten gruppe menn i løpet av to år».<ref name= Fisher446>Fisher, s. 446–49</ref> Ifølge biografen [[Roland Huntford]] hadde ekspedisjonen ingen åpenbar målsetning og var «åpenbart bare improvisasjon, et påskudd [av Shackleton] for å komme seg ut».<ref name="Huntford584"/> [[Fil:JM IFS Shackleton and Rowett 4.jpg|thumb|left|upright|Ernest Shackleton (t.v.) og John Quiller Rowett om bord i «Quest»]] Fisher beskrev ekspedisjonen som «skillelinjen mellom det som har blitt kjent som den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og maskinalderen».<ref name= Fisher446/> Shackleton kalte det en «pioner»-reise, med spesifikk referanse til flyet som ble brakt med på ekspedisjonen (det ble dog ikke tatt i bruk).<ref name= Fisher446/> Dette var faktisk bare én av de teknologiske nyvinningene som kjennetegnet ekspedisjonen – det var en overflod at tekniske hjelpemidler. Utkikkstønna i skipet var elektrisk oppvarmet, det var kjeledresser med oppvarming for dem som holdt utkikk, [[Telegrafi#Radiotelegrafi|trådløs telegraf]], og en innretning kalt odograf som kunne registrere og loggføre fartøyets rute automatisk.<ref name= Fisher446/> Fotografering fikk en framtredende plass, og «et stort og kostbart utvalg av kameraer, filmopptakere og generelt fotoutstyr ble anskaffet».<ref>Frank Wild, sitert i Mills, s. 289</ref> Blant det oseanografiske forskningsutstyret var en Lucas dypvanns-loddemaskin.<ref>Wild, s. 13</ref> Disse kostbare anskaffelsene var blitt muliggjort med støtten fra Rowett, som hadde utvidet sin opprinnelige gave i form av startkapital til å påta seg å dekke kostnadene for hele ekspedisjonen.<ref name= Leif287>Mills, s. 287–88</ref> Størrelsen på Rowetts bidrag er ikke registrert, men i et udatert prospekt for ekspedisjonen til sør hadde Shackleton anslått de totale kostnadene til rundt £100 000.<ref name= Fisher446/> Uansett totalsum ser det ut til at Rowett hadde betalt brorparten av utgiftene. Wild kunne bekjentgjøre at ekspedisjonen vendte hjem fri for utestående gjeld, noe som var unikt for antarktisekspedisjoner på den tiden.<ref>Wild (forord)</ref>{{#tag:ref|Huntford (2000, s. 592) skriver at Rowett anslo at ekspedisjonen hadde kostet ham £70 000|group=n}} Ifølge Wild ville ikke ekspedisjonen ha vært mulig uten Rowetts bidrag: «Hans generøse holdning blir mer bemerkelsesverdig ved at han visste at det ikke var noen utsikter til økonomisk avkastning, og det han gjorde var i den vitenskapelige forskningens interesse og gjennom vennskap med Shackleton».<ref name= WildRGS> {{cite journal |author= Frank Wild |title= The Voyage of the "Quest" |url= https://archive.org/details/sim_geographical-journal_1923-02_61_2/page/74 |journal= The Geographical Journal |volume= 61|page= 74 |date= februar 1923}}</ref> Hans eneste påskjønnelse var å få sitt navn inkludert i navnet på ekspedisjonen.<ref name= Leif287/> Huntford beskriver hvordan Rowett framsto som en rik forretningsmann som «skjulte en drøm om å utrette noe mer enn bare å tjene penger».<ref name= Huntford582>Huntford (2000), s. 582</ref> Rowett hadde blitt styrtrik gjennom sitt nesten-monopol på rom, og var i 1920 medgrunnlegger og hovedbidragsyter til et forskningsinstitutt innen dyreernæring i [[Aberdeen]], kjent som [[Rowett Research Institute]] (senere inngått i [[University of Aberdeen]]).<ref name=Huntford582/> Han hadde også støttet dentalforskning ved [[Middlesex Hospital]].<ref name= Huntford582/> Rowett levde ikke lenge etter ekspedisjonens hjemkomst; i 1924 tok han sitt eget liv i en alder av 50 år etter en markant nedgang i forretningsformuen.<ref>{{cite web |title = The Agricultural Association, the Development Fund, and the Origins of the Rowett Research Institute |url = http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |format = pdf |publisher = British Agricultural History Society |accessdate = 5. november 2008 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |archivedate = 2007-09-27 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2008-11-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |arkivdato = 2007-09-27 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-17 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927190046/http://www.bahs.org.uk/46n1a4.pdf |url-status=yes }} Fotnote, s. 60</ref> {{-}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon