Redigerer Sayyid Qutb (avsnitt)

== Plikt til jihad ==
I [[1964]] ble Qutb sluppet fri fra fengselet. Ikke lenge etter gav han ut en bok under tittelen ''Milepæler på veien'', som var et politisk [[manifest]] for svært selvbevisst og stridbar [[islam]]. Qutb hadde hevdet i ''I Koranens skygge'' at muslimer var bundet til å arbeide og kjempe for å etablere et islamsk miljø over hele jorden, for å fri mennesker fra modernitetens trelldom. ''Milepæler'' tok denne saken opp igjen, og skildret hvorfor og hvordan muslimer burde utføre det.

Qutb sa at den sosiale tilstanden i alle land i verden, som inkluderte de såkalte muslimske landene, var ikke-islamsk og i strid med islam. Denne nye jahiliyyaen var så gjennomtrengende at et islamsk miljø ikke kunne etableres mens han fortsatte. Hvordan kunne muslimer motstå han da?  Mange hadde spurt dette spørsmålet før Qutb, og foreslått politikk og lover basert på [[sharia]] som svar. Qutb vraket dette svaret. I stedet skildret han en vei som muslimer måtte gå steg for steg.  Boken redegjorde for forskjellige «milepæler» som markerte hvert av disse stegene.

Det første steget var å forme en fortropp som kunne begynne arbeidet for å sette et nytt samfunn i stedet for det nåværende ikke-islamske samfunnet. Jahiliyya var islams fiende, og ville gjøre alt mulig for å stoppe islam. Derfor trengtes det at fortroppen tok seg ut og stod vekk fra jahili-samfunnet. Alle muslimer som egentlig trodde at «[[shahadah|det er ingen Gud bortsett fra Gud]], og [[Muhammed]] er profeten hans» måtte nekte å ha kontakt, vennskap eller slektskap med jahili-samfunnet. Det eneste troskapet de burde bære var til islamen, og til fortroppen som arbeidet for islams fremtid.

Det neste steget på veien var ''[[jihad]]'', en strid mot jahiliyya i resten av verden. Dette jihadet var ikke bare en strid av idéene. I en god verden kunne menneskene overvinnes til islam, men ikke i en jahiliyya. Eit jahili-samfunn tvinger folk til selv å være jahili. Hver norm og ordning i et slikt samfunn, i grunnen hele samfunnets oppbygning, er bygget for å motstå islam og stoppe dens vekst. Det er derfor nødvendig å bruke knusende makt mot disse jahili-samfunnene for å bryte evnen deres og gjøre mennesket fritt. Det, sa Qutb, var ikke bare den eneste mulige løsningen, det var en religiøs plikt som islam og muslimer bar til Gud, som hadde bundet dem til denne veien for hele verdens skyld.

Det tredje steget var å etablere islams vei, veien av undergivelse til Gud. Dette målet kunne ikke nås ved å innføre [[sharia]], som mange tidligere islamister hadde hevdet. Jihadens mål må i stedet være å få hele verden til tilstanden der den godtar at Gud er den eneste ekte maktinnehaveren over mennesket, med en makeløs suverenitet. Da, sa han, ville de neste stegene følge av seg selv. Guds universelle lover ville etableres. En islamsk kultur, som er menneskenes ekte kultur, ville vise seg og skape store forskjeller i den menneskelige tilstanden. Islam skal stå seirende, og mennesket skal få den ekte sannheten.

Disse synene var for radikale for den egyptiske staten. Qutb ble arrestert igjen i 1965. I [[1966]] ble han dømt skyldig i sammensvergelse mot Egypt. Han fikk dødsdom, og ble [[hengning|hengt]] den [[29. august]] 1966.