Redigerer Sabinere (avsnitt)

== Sabinere i Roma ==
=== Legenden om sabinerkvinnene ===
* ''Se hovedartikkel: [[Sabinerinnerovet]]''
En tradisjon sier at Romulus i en sabinerby drepte byens konge. Han brakte rustningen til [[Kapitol]], og [[Jupiter Feretius' tempel|innviet et tempel]] til guden [[Jupiter (gud)|Jupiter Feretius]] med rustningen som offergave – ifølge tradisjonen den eldste helligdom konstruert på høyden.<ref name="iddeng26">Iddeng (2014), s. 26</ref> Det å overmanne fiendens konge på egen hånd, for å så ta hans rustning og våpen, var sett på som det gjeveste en romersk hærfører kunne gjøre. Denne handlingen, kjent på latin som ''[[spolia opima]]'' («det rike bytte»), skjedde ifølge den romerske historikeren [[Titus Livius]] kun to ganger til i Romas historie.<ref name="iddeng26"/>

[[Fil:Cortona Rape of the Sabine Women 01.jpg|thumb| «Sabinerinnerovet», maleri av [[Pietro da Cortona]], 1627-1629.]]
En legende knyttet til Romas opphavsmyte forteller at romerne under Romulus stjal sabinske kvinner for å befolke sin nybygde by. Det var kvinneunderskudd i Roma, og under påskudd av å invitere sabinerne til fest, røvet romerne deres kvinner. Den krigen som fulgte,<ref>Iddeng (2014), s. 24–25</ref> ble først avsluttet da disse kvinnene stilte seg mellom de krigførende partene av deres sabinske fedre og romerske ektemenn. [[Sabinerinnerovet]] ble et vanlig motiv i romersk kunst; kvinner som tvinger fram fred utgjorde et mindre hyppig, men fortsatt gjentagende motiv. Fortellingen var fortsatt populært som motiv i [[renessansen]].<ref> [http://www.ancient-origins.net/news-history/rape-sabine-women-002636 «The Rape of the Sabine Women»], ''Ancient Origins'', 2. februar 2015</ref><ref>Kazerouni, Guillaume: [http://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/rape-sabine-women «The Rape of the Sabine Women»], ''Louvre''</ref>

I henhold til Livius innebar fredsavtalen at de to folkene slo seg sammen under et dualistisk monarki, styrt av både den sabinske kongen [[Titus Tatius]] og romerske [[Romulus]] fram til Tatius’ død fem år senere. Tre nye [[centurie]]r (latin: ''centuria'', av ''centum'', «hundrede») av [[Ridder (romersk)|''equites'']], de valgkretser som Roma var inndelt i og hver centurie hadde en stemme. En av disse centurier hadde navnet Tatienses, navngitt etter den legendariske sabinske kongen Titus Tatius.<ref> Nasmith, David (1890): [https://books.google.no/books?id=B2aZ7PPtJJgC&pg=PA1&lpg=PA1&dq=Tatienses&source=bl&ots=8-V4au2rME&sig=Yqy4R5nXNfekqulz_keeGP0lSos&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjg9bKuwOnRAhVB7BQKHUqyAYsQ6AEIHjAC#v=onepage&q=Tatienses&f=false ''Outline of Roman History from Romulus to Justinian''], The Lawbook Exchange, Ltd., s. 1</ref>

=== De sabinske tradisjoner ===
Tradisjonen hevder at befolkningen i det tidlige [[Konge av Roma|romerske kongerike]] var resultatet av en union med sabinere og andre. En del av slektene (''[[gens]]'') i [[den romerske republikken]] var stolte av deres sabinske kulturarv, blant annet [[Claudia (gens)|Claudia gens]], og benyttet Sabinus som et ''cognomen'' (tredjenavn) eller ''agnomen'' (tilnavn). 

En del særskilte sabinske guddommer og religiøse kulter var kjent i Roma: [[Sancus|Semo Sancus]] og [[Quirinus]], sistnevntes navn ''kan'' være avledet fra det sabinske ordet ''quiris'', «spyd».<ref> Ovid (2015): [https://books.google.no/books?id=equUBgAAQBAJ&pg=PA397&lpg=PA397&dq=Quirinus+%2B+%22spear&source=bl&ots=BkzPJQGZPP&sig=VoQdyNsMSbxZ5tg8q9R9zW2GMr8&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjg5drBxenRAhVFrRQKHU7KA5AQ6AEILTAE#v=onepage&q=Quirinus%20%2B%20%22spear&f=false ''Fastorum libri sex''], Cambridge University Press, s. 397, fotnote</ref> Minst et område i byen, [[Quirinalet]], hvor templene til de sistnevnte gudene var lokalisert, hadde en gang vært et sabinsk senter. De spesielle påstandene til [[Marcus Terentius Varro|Varro]] og [[Cicero]] om at varsler, [[Auspicier|fuglers flukt]], tolkning av drømmer og dyrkelsen av [[Minerva]] og [[Mars (gud)|Mars]] hadde sitt opphav hos sabinerne, er tvilsomme. Disse gudene og skikkene var generelt italiske og latinske, foruten også [[Etruskere|etruskiske]]. Påstanden har kanskje opphav i at Romas andre legendariske konge, [[Numa Pompilius]], var betraktet som sabiner, og han er kreditert som den som grunnla den romerske religion ved at mange av Romas viktigste religiøse og politiske institusjoner er tilskrevet ham.<ref> Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Numa*.html «Life of Numa»], ''The Parallel Lives''</ref><ref> Bunbury, Edward Herbert (1857): «Sabini» i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman geography''. Bind II ''Iabadius—Zymethus''. Boston: Little, Brown and Company.</ref>

=== Romere av sabinsk slekt ===
*[[Titus Tatius]], legendarisk konge av sabinerne 
*[[Numa Pompilius]], legendarisk konge av sabinerne
*[[Ancus Marcius]], legendarisk konge av sabinerne
*[[Quintus Sertorius]], general under den romerske republikk
*[[Appius Claudius Sabinus Regillensis|Attius Clausus]], legendarisk stamfar av den romerske [[Claudia (gens)|Claudia gens]]
*[[ Gaius Sallustius Crispus]], romersk forfatter 
*[[Marcus Terentius Varro]], romersk lærd og forfatter

=== Sabinsk religion ===
Varro hevdet at [[Sol (mytologi)|Sol Indiges]], som hadde en [[hellig lund]] i [[Lavinium]], var sabinsk, men på samme tid likestilte han guden med [[Apollon|Apollo]].<ref> Varro: ''De lingua latina'' 5.10; Rehak, Paul (2006): ''Imperium and Cosmos: Augustus and the Northern Campus Martius'', University of Wisconsin Press, s. 94.</ref> Av de guddommene som Varro listet opp som sabinske, skrev han «flere navn har samme rot i begge språk, som med trær som vokser på kanten av en eiendom, kryper røttene inn i begge eiendommer. [[Saturn (gud)|Saturn]], eksempelvis, kan bli sagt å ha en annen opprinnelse her, og det samme med [[Diana (gudinne)|Diana]].»<ref> ''e quis nonnulla nomina in utraque lingua habent radices, ut arbores quae in confinio natae in utroque agro serpunt: potest enim Saturnus hic de alia causa esse dictus atque in Sabinis, et sic Diana''.</ref> Varro kommer med ulike påstander om sabinsk opprinnelse i sine verker, noe er mer sannsynlige enn andre, men generelt skal hans påstander ikke oppfattes som mer enn hva de er.<ref> Clark, Anna (2007): ''Divine Qualities: Cult and Community in Republican Rome'', Oxford University Press, s. 37–38</ref>

* [[Dius Fidius]]
* [[Feronia (mytologi)|Feronia]]
* [[Ops (gudinne)|Ops]]
* [[Quirinus]]
* [[Sabus]]
* [[Sancus]]
* [[Soranus (mytologi)|Soranus]]