Redigerer SS «Europa» (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
«Europa» var inaktiv under det meste av [[Andre verdenskrig]]. Det var planer om å bruke henne som transportskip under [[Operasjon Sjøløve]] til den planlagte invasjonen av [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]], for senere å bli ombygget til [[hangarskip]].<ref>Gröner, Erich (1990).{{Ufullstendig referanse}}</ref> Ingen av disse planene ble realisert. 

I 1945 ble hun beslaglagt av de [[De allierte (andre verdenskrig)|Allierte]] og tatt i bruk som troppetransportskip under navnet USS «Europa» [(AP-177).).<ref name=fifty/> USA krevde skipet som [[Prise|krigserstatning]] 8. mai 1945 og ga fartøyet til den amerikanske marinen. 25. august 1945 ble kom hun under kaptein B. F. Perrys kommando. «Europa» forlot [[Bremerhaven]] 11. september 1945 for å gå til [[Southampton]] i [[England]]. Der tok hun ombord 4&nbsp;500 amerikanske soldater som skulle transporteres hjem til USA. De ankom [[New York]] 24. september. Etter ombygging for å øke kapasiteten som troppetransportskip foretok hun to reiser til Southampton for å bringe amerikanske tjenestemenn og soldater tilbake til USA. Den 15. mars 1946 seilte hun fra New York til [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]], og videre til Bremerhaven hvor hun fortøyde 24. mars <ref name="navy">[http://www.historycentral.com/navy/ap/Europa.html "Navy History"].</ref>
SS «Europa»s opprinnelige elektrisitetsnett som var av høy kvalitet ble byttet ut med dårlige erstatninger på grunn av materialknapphet under krigen førte til  at hun ble plaget av mindre branner. Også flere alvorlige sprekker i skroget ble oppdaget.<ref name="fifty">Braynard, Frank; Miller, William (1982){{Ufullstendig referanse}}</ref> Hun ble dekommisjonert 2. mai 1946 og overdratt til USAs [[Utenriksdepartementet (USA)|utenriksdepartement]] 8. juni 1946 og ble senere overført til [[Frankrike]] som delvis [[Krigserstatning|krigserstatning]].<ref name="navy">[http://www.historycentral.com/navy/ap/Europa.html "Navy History"].</ref>

=== SS «Liberté» ===
[[Fil:SS_Europa_SS_Paris_sank.jpg|miniatyr|«Liberté» sank etter en kollisjon med den kantrede SS «Paris» i [[Le Havre]].]]
Det franske linjerederiet Compagnie Générale Transatlantique (CGT), kjent som French Line, fikk «Europa» til erstatning for [[SS «Normandie»]] og sendte henne til [[Le Havre]] for ominnredning slik at hun skulle få rederiets stil. Den mest åpenbare endringen var at skorstenene ble hevet og skiftet farge fra NDLs gule til CGTs røde med svarte topper. Den 8. desember 1946 slet hun seg fra fortøyningene og kolliderte med vraket av SS «Paris». Dette resulterte i betydelige skader på skroget.<ref>[http://news.google.com/newspapers?id=FlkaAAAAIBAJ&sjid=4QwEAAAAIBAJ&pg=7352,6034258&dq=Europa+liberte&hl=en "Europa, Once Superliner, Smashed at French Port"]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Milwaukee Sentinel'', December 10, 1946, p3</ref> 

Hun ble hevet i april 1947 og slept til verftet [[Chantiers de l'Atlantique]] i [[Saint-Nazaire]] for reparasjoner. Hun fikk ytterligere skader da det brøt ut brann ombord i oktober 1949. Dette resulterte i skade på en del av områdene passasjerene skulle oppholde seg i.<ref name="fifty" /> Etter fem år og to nestenulykker la hun ut på jomfruturen til New York under sitt nye navn, SS «Liberté» den 2. august 1950.<ref>"Big Liner Sails", ''Saskatoon Star-Phoenix'' - August 2, 1950, p12</ref> Hun ble i den franske linjens tjeneste fram til 1962, etter at de hadde satt den 66 000-bruttoregistertonns store [[SS «Norway»|SS «France»]] i fart i 1962. 

Da «Liberté» ble lagt opp i 1962 hadde hun vært i CGTs tjeneste i 11 år som det fremste transatlantiske skipet. I 1963 ble hun kondemnert.
[[Fil:SS_Liberte.jpg|miniatyr|Seiling som SS «Liberté» i 1950-årene.]]

SS «Liberté» spilte en fremtredende rolle i [[Jane Russell]]-filmen ''The French Line''. «Liberté» opptrådte også i åpningen av filmen ''[[Gift med en millionær]]'' i 1953, samt i de siste scenene i den klassiske filmen ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' med [[Audrey Hepburn]] og [[Humphrey Bogart]] fra 1954.<ref>Christopher P. Winner (November 29, 2009){{Ufullstendig referanse}}</ref>