Redigerer Rupprecht av Bayern (avsnitt)

=== Fra monarkiets fall i Bayern ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00534, Bamberg, 900 Jahr-Feier der Stadt.jpg|thumb|Rupprecht under en prosesjon i Bamberg i 1924 i anledning byend 900-årsjubileum]]
Ved [[novemberrevolusjonen]] i 1918 mistet Rupprecht sin tronfølgerett. Meldingen om revolusjonen nådde ham i [[Brussel]]. Under navnet «Alfred Landsberg» reiste han via [[Amsterdam]] og [[Kassel]] til [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]]. Rupprecht forble i Bayern, og etter Ludvig IIIs død i 1921 utferdiget han en proklamasjon der han forbeholdt seg sine rettigheter til tronen. Blant rojalistene i Bayern ble han betraktet som legitim konge.

I forbindelse med [[Versaillestraktaten|fredsavtalen i Versailles]] ble det bestemt at Rupprecht skulle anklages for krigsforbrytelser. Men prosessen løp ut i sanden.<ref>[http://www.historisches-lexikon-bayerns.de/artikel/artikel_44635 Patrick Henßler: «Versailler Vertrag», 1919/20'', i: ''Historisches Lexikon Bayerns'', s. 4] (14.September 2010)</ref>

I et vidt utbredt memorandum som Rupprecht utarbeidet i 1923 fremla han som et minimumskrav at de såkalte ''Ostjuden'' («øst-jødene») måtte utvises, fordi «disse elementer hadde opptrådt forgiftende».<ref>[http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2007-3-084 Lothar Machtan: ''Rezension von Kronprinz Rupprecht von Bayern (1869-1955). Eine politische Biografie'' von Dieter Weiß] (av 2. august 2007)</ref> Dette skjedde i sammenheng med en antisemittisk kampanje som rullet over flere tyske landsdeler; i Bayern under [[Gustav von Kahr]] førte den til masseutvisninger.<ref>Ludger Heid: «Achtzehntes Bild: Der Ostjude». I: Julius H. Schoeps, Joachim Schlör (utg.): ''Bilder der Judenfeindschaft. Antisemitismus – Vorurteile und Mythen.'' Augsburg 1999, s. 248.</ref>