Redigerer Rupert Mayer (avsnitt)

=== Kampen mot nasjonalsosialismen ===
Da nasjonalsosialismen ble en viktig politisk faktor i Tyskland, brukte Mayer prekenene sine til å argumentere mot denne. Han mente det var umulig for en katolikk å være nasjonalsosialist. Nasjonalsosialistene var urolige for den store innflytelsen Mayer hadde, og ville ikke la han tale fritt. [[16. mai]] 1937 ble han derfor ilagt forbud mot å tale offentlig i Tyskland, noe han ignorerte. [[5. juni]] ble han derfor arrestert og fikk etterhvert en dom på seks måneders [[betinget fengsel]]. Mayers overordnede i kirken rådet han til å være taus, noe han også var fram til han ble offentlig vanæret av nasjonalsosialistene. Mayer fikk da tillatelse av kirken til å fortsette sin kamp og forkynnelse, noe han gjorde. [[5. januar]] [[1938]] ble han arrestert igjen, og måtte sone dommen han hadde fått i [[Landsberg fengsel]]. I mai ble han så løslatt i et generelt amnesti, men han fikk ikke lenger preke. Han gjenopptok i stedet et arbeid med små diskusjonsgrupper i München, noe som førte til at han ble arrestert igjen, denne gangen under påskudd av et angivelig samarbeid med en rojalistisk bevegelse. I desember [[1939]] ble han sendt til [[Sachsenhausen]]. Her satt han sju måneder på enecelle, og ble så dårlig at nasjonalsosialistene fryktet at han skulle dø og få [[martyr]]status. Han ble derfor satt fri i [[august]] [[1940]], men ble samme måned internert i [[Kloster Ettal|benediktinerklosteret Ettal]], nær den østerrikske grensen. Han ble der resten av krigen. Kloster Ettal var også et sted [[Dietrich Bonhoeffer]] oppholdt seg en periode i krigen.

Årene i Ettal var ensomme og vanskelige år for Mayer. han fikk ikke motta annet besøk enn fra tjenestemenn og medbrødre, han fikk ikke være sjelesørger og fikk bare feire messe i huskapellet i klosteret.

[[6. mai]] [[1945]] ble Ettal tatt av [[USA|amerikanske]] tropper, og [[10. mai]] som var [[Kristi himmelfartsdag]] det året, kunne Mayer igjen holde preken. Man ventet da at han ville ta et grundig oppgjør med det nasjonalsosialistiske regimet, men han valgte i stedet for å snakke om å tilgi sine fiender. [[11. mai]] dro han tilbake til München, hvor han hjalp mennesker så godt han kunne og oppfordret dem til å tilgi i stedet for å hate. Han fikk også MCC på beina igjen, men alle påkjenningene han hadde vært utenfor de siste årene hadde ødelagt helsen hans.