Redigerer
Rug
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Systematikk == Rugslekta blir ofte regnet til underfamilien [[Pooideae]] i [[grasfamilien]].<ref name="GRIN">fra [http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/splist.pl?11022 Germplast Ressources Information Network (GRIN)]</ref> * [[Dyrket rug]] (''Secale cereale'') * [[Villrug]] (''Secale strictum'') * ''[[Secale sylvestre]]'' * ''[[Secale vavilovii|Secale vavilovii Grouch]]'' Rugslekta inneholder 4 til 11 arter, avhengig av hvilken definisjon en bruker. De mest kjente artene er ettårige: ''S. cereale'', ''S. vavilovii'' Grouch, og ''S. sylvestre'', samt den flerårige ''S. strictum strictum'' (syn. ''S. montanum''). ''Secale cereale'' inkluderer den som dyrkes samt andre ville typer som opptrer som ugras. ''Secale strictum'' er en type som danner geografiske forskjellige isolater. ''Secale vavilovii'' er den som skiller seg mest fra de andre artene genetisk sett.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Cuadrado, A., & Jouve, N.|tittel=Evolutionary trends of different repetitive DNA sequences during speciation in the genus Secale.|publikasjon=The Journal of Heredity,|url=|dato=2002|nummer=93(5)|sider=339-345|sitat=}}</ref> Det forholdet at slekta inneholder mange nær beslektede arter, gjør at et stort genetisk materiale er til disposisjon ved planteforedling.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=1. Chikmawati, T., Miftahudin, & Gustafson, J. P.|tittel=Rye (Secale cereale L.) and wheat (Triticum aestivum L.) simple sequence repeat variation within Secale spp. (Poaceae)|publikasjon=Journal of Biosciences|url=|dato=2013|nummer=20(4)|sider=163-170|sitat=}}</ref> Alle momtanum-arter er toårige og interfertile og har like kromosomer og sprø,skjøre aks. De er vanligst i Armenia og Anatolia, og danner massive habitater på udyrket mark. Secale montanum utgjør mye av vegetasjonen på stepper og steppelignende formasjoner og koloniserer åkerkanter og veigrøfter. Ville rug- og ugrasarter er forfedrene til kultivert rug (Vavilov 1917 561-590),<ref>Vavilov N.l. 1917, On the origin of cultivated rye II Bulletin of Applied Botany 10, Leningrad</ref> og det antas at ugrasrugen er den direkte kilden til kulturrugen. {{tr|dato=27. desember 2016}} Rug er en ung matvekst (Helback 1971 265),<ref>Helbaek H. 1971, The Origin and Migration of Rye II Davis P.H.,</ref> som dukker opp relativt sent i det arkeologiske materialet. Den ettårige kulturrugen, Secale cereale, er kanskje derivert fra den toårige Secale montanum? (Khush og Stibbins 1961 730).<ref>Khush G.S., Stebbins G.L. 1961, Cytogenetic and evolutionary studies in Secale II American Journal of Botany 48, Baltimore.</ref> Det faktum at alle ville cereale-arter enten er ugras i åkeren eller opptrer i nærheten av dyrket mark, skulle tyde på at de er forholdsvis unge arter. De utviklet seg trolig etter at det vestasiatiske jordbruket allerede var igang. Dersom dette er riktig, kan ugrasrugen ha spredt seg nordover sammen med dyrking av hvete og bygg i neolitisk tid. Spredningen begynte da det armensk anatoliske høydeplatået ble kolonisert. Secale montanum har en dominerende plass i primærvegetasjonen der, men den finnes ikke i Norden. Hvorfor har de antatte Secale montanum-forløperne større variasjon i kromosomer fra cereale, to translokasjoner, og hvorfor er cereale x montanum F1 hybriider semi-sterile? Hos hvete, bygg og [[havre]] derimot, er hvert par av ville- og kulturarter like m.h.t. kromosomer og fullt interfertile. Pollineringssystemet hos rug og den splittende relasjonen mellom cereale og montanum krever også en forklaring. Den sannsynlige forløperen for ugras- og kulturcereale komplekset er toårig Secale montanum. Stedet for utviklingen av cereale-komplekset kan være sentralområdet for Secale montanum; Armenia og Anatolia (Zohary 1971 257).<ref>Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.,</ref> Men en tilsvarende utvikling har trolig også skjedd med ugrasrug, som har fulgt med som forurensning, ved de andre kornslagenes ekspansjon til Nord Europa. De ville og primitive artene bør kunne undersøkes på det molekylære området. Kromosomparene og deres rekombinasjonsprosess mellom villrug og kulturrug er særlig interessant. Befruktningens biologi er mer kompleks enn tidligere antatt, men dette kan utredes, om det ikke allerede er gjort. Finnene mener at den også har positiv effekt ved prostatakreft. Det ser ut til at rugen ble domestisert flere steder, uavhengig av hverandre og til ulike tider. Kulturrugens utvikling har skjedd i det kaldere klima i Nord-Europa, og tilsvarende prosesser har skjedd i fjellområdene i Sørøst-Europa, Nordre Kaukasus og Sentral-Asia (Khush 1963 60-71). Eldste rugpollen i Finland er datert 2.170 f.Kr. (Ahokas 2009 20).<ref>Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais ("celestial"), himalayense and guimalaye ("Himalayan") along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.</ref> Rugkom er her funnet arkeologisk i emmerhvete fra før 500 e.Kr. Emmerhvete ligner rug og dens overvintring Som toårig vekst økte med den lysere sommeren her nord. Men den mer hardføre rugen tok etter hvert overhånd og ble foredlet og foretrukket som matvekst. Sykdommer kan også ha desimert hveten til fordel for rugen, og emmerhveten ble utkonkurrert av rugen før vikingtiden. Tørking av rugen ute, og derpå videre tørking og sterilisering av sopp og annet utøy i ria, samt skaking av kornbanda før tresking på gulvet, skilte det beste såkornet ut ved skakingen. Finsk juureinen ble foretrukket langt utenfor Findlands grenser i middelalder og nyere tid. Den ble regnet for å være dobbelt sa effektiv, og derfor ble den dobbelt betalt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon