Redigerer Ruder Josip Bosković (avsnitt)

== Verker i utvalg ==
Som så mange polyhistorer under denne tid publiserte han hovedsakelig på [[latin]], men noen ganger tilpasset seg sine tiltenkte lesere ved å skrive på [[italiensk]],  [[fransk]], [[tysk]] eller kroatisk.
* ''De maculis solaribus'' (« Solflekkene»), [[1736]] ;
* ''De novo telescopii usu ad objecta coelestia determinanda'' («Bruken av teleskop i astronomiem»), Roma, [[1739]] ; 
* ''De circulis oscillatoribus'' (« L’oscillation des cercles »), [[1740]] ;
* ''De annuis stellarum fixarum aberrationibus'' («Fiksstjernenes årlige avvikelser»), Roms, [[1742]] ; 
* ''De Cometis'' («Kometene»), Roma, [[1746]] ;
* ''De Viribus vivis'' («[[vis viva|Livskreftene]]»), Roms, [[1747]] ;
* ''De Lumine'' ("Lyset", en kritikk av epokens erkjennelse), Roma, [[1748]] ;
* ''De materiae divisibilitate et de principiis corporum dissertatio'' («Materiens delbarhet»), [[1748]] ;
* ''De determinanda orbita planetae'' («Fastleggelsen av planetenes baner»), Roma, [[1749]] ;
* ''Elementarum universae matheseos'' («Den universelle matematikks elementer»), Roma, [[1754]] ;
* ''De continuitatis lege et ejus consectariis pertinentibus ad prima materiae elementa eorumque vires'' («Loven om kontinuitet og dens konsekvenser for materiens elementer og krefter»), [[1754]] ;
* ''De lege virium in natura existentium'' («Styringslovene for den eksisterende verden»), [[1755]] ;
* ''De litteraria expeditione per Pontificam ditionem ad dimentiendos meridiani gradus et corrigendam mappam geographicam, iussu et auspiciis Benedicti XIV'' («
Beretning om den ekspedisjon gjort etter pavelig edikt for å måle meridianen og korrigere kartet på ordre og i regi av Benedikt XIV»), [[1755]]; 
[[File:Bosco-image-1-14.jpg|thumb|Første figurside i ''Theoria Philosophiæ Naturalis'' fra 1763. Figur 1 er den kraftkurve som fikk stor oppmerksomhet senere fra naturfilosofer som [[Joseph Priestley]], [[Humphry Davy]] og [[Michael Faraday]]. Ordinatet er styrke, de positive verdier er repulsive, og abscissa er radialdistande. Newtons gravitasjonalattraktive kradt sees klart helt til høyre for figur 1.]]
* ''Philosophiae naturalis theoria redacta ad unicam legem virium in naturã existentium'' ("Théorie de la philosophie naturelle pour une unification des forces de la nature"), [[Wien]], [[1758]], og [[Venezia]], 3. utgave, [[1763]] ; Her er ansatsene til atomteori og en drøfting av Newtons opp i mot Leibiz' teorier:
** La matière est impénétrable. Deux corps ne peuvent occuper les mêmes positions au même moment (ce qui évoque presque [[Pauli]]).
** La matière est dispersée dans un vide et y flotte.
** Par conséquent, ''forces mutuelles entre deux points doivent être considérées comme répulsives à certaines distances et attractives à d'autres distances. À de très courtes distances, la force doit être répulsive, et cette force répulsive doit diminuer à mesure que la distance augmente. À de plus grandes distances, certainement moins d'un millième de pouce, la force devient finalement attractive, variant à l'inverse du carré de la distance comme l'indique la [[Newtons lov|loi de Newton]] alternativement attractive et répulsive.
** Les points ne sont jamais au repos absolu.
* ''De Solis ac lunae defectibus''  («Solens og månens formørkelser»), London, [[1760]], Roma, [[1767]]. Dikt på latin.
* ''Giornale di un viaggio da Constantinopoli in Polonia'', [[1762]]  («Journal om en reise fra Konstantinopel til Polen», Paris, [[1772]]) ;
* ''Rogerii Josephi Boscovich opera pertinentia ad opticam at Astronomiam maxima ex parte nova et omnia huiusque inmedita, in quinque tomos distributa'', ("Œuvres relatives à l’optique et à l’astronomie"), Roma,  [[1784]] ; [[Bassano]], 5 volumes in-4, [[1785]] [https://web.archive.org/web/20070928015753/http://math-doc.ujf-grenoble.fr/cgi-bin/edbm_LiNuM/LiNuM/index.html?first=1&maxdocs=300&au=Boskovic,&type=html&format=complete];
* ''De recentibus compertis pertinentibus ad perficiendam dioptricam'' («Ferske beregninger for perfeksjonering av optikk»), [[1767]] ;
* ''De orbitis cometarum determinandis ope trium observationum parum a se invicem remotarum'' («Fastleggelse av kometbaner ut fra tre observasjoner på fra hverandre noe atskilte tidspunkter»), Paris, [[1774]] ;
* ''Dissertatio de maris estu''  («Dissertasjon om havene»).