Redigerer Romulus og Remus (avsnitt)

==Død, oppstandelse og etterfølgere==
Romulus' liv endte i det 28. året av hans styre med en overnaturlig forsvinning under en [[storm]]. Etterpå var Romulus ikke å finne noe sted, og en senator opplyste at han hadde sett stormkastene blåse Romulus opp i himmelen. Angivelig hadde Romulus ropt at han skulle bo hos gudene, og at folket skulle tilbe ham som sabinernes gud [[Quirinus]]. Romerne fikk da reist et tempel på høyden hvor senatoren skulle ha sett Romulus stige til himmels, [[Quirinalhøyden]]. Tempelet må ha stått på Collis Salutaris (mellom våre dagers via delle Quattro Fontane og via della Dataria<ref>[https://palazzo.quirinale.it/storia/storia_en.html Beliggenheten for Collis Salutaris, Quirinalhøyden]</ref>), ovenfor det eldgamle tempelet for [[Flora (gudinne)|gudinnen Flora]].<ref>[https://books.google.no/books?id=-7MwDwAAQBAJ&pg=PA233&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Filippo Coarelli: ''Rome and Environs: An Archaeological Guide'']</ref>

[[Plutark]] gjengir sagnet om Romulus' himmelfart med en viss skepsis:
{{sitat|Det var det trettisyvende år, talt fra grunnleggelsen av Roma, at Romulus som da hersket, på den femte dagen av måneden juli, gjorde det som kalles ''Capriotine Nones'', gav et offentlig offer på geitemyren, foran åsynet til senatet og folket i Roma. Plutselig ble himmelen mørkere, en tykk [[sky]] av storm og regn senket seg på jorden. Vanlige folk flyktet i redsel og ble spredt, og i denne virvelvinden forsvant Romulus, hans legeme ble aldri funnet, verken levende eller død. Mistanken rettes i dag mot patrisierne, og rykter gikk blant folket om at de, redde for kongelig styre, forsterket nylig av Romulus' vekslende holdning mot dem, hadde rottet seg sammen mot hans liv og fjernet ham, slik at de kunne ta styret i egne hender. Denne mistanken forsøkte de å roe ned ved å ære Romulus som en gud, som en som ikke er død, men har gått over i en høyere tilstand. Og Proculus, en mann en skal legge merke til, avla [[ed]] på at han så Romulus tatt opp til himmelen i sin [[rustning]] og antrekk, og hørte ham, idet han steg opp, rope at de heretter skulle kalle ham ved navnet ''Quirinus''.|Plutark<ref>[[Plutark]]: ''Liv'' av Numa Pompilius</ref>}}

[[Titus Livius]]' versjon:<!-- referansen tyder på Titus, men opprinnelig lå følgende som fortsettende fra Plutark over... -->
{{sitat|Så begynte noen stemmer å proklamere Romulus' guddommelighet. Ropet steg, og til slutt hyllet alle de tilstedeværende ham som en gud og sønn av en gud, og ba til ham om alltid å være nådig og beskytte sine barn. Men selv ved denne store anledningen var der, tror jeg, noen få som ikke trodde, og som i hemmelighet fastholdt at kongen hadde blitt revet i stykker av senatorene. Ved alle anledninger gikk fortellingen rundt, men i ulike versjoner. Men det hadde liten betydning, fordi ærefrykt og respekt for Romulus' storhet satte segl på den andre versjonen av hans endelikt, som oppnådde ytterligere troverdighet ved den betimelige handlingen til en viss Julius Proculus, en mann, blir vi fortalt, æret for sine vise råd i viktige saker. Tapet av kongen hadde etterlatt folket i en urolig tilstand, mistenksomme overfor senatorene, og Proculus, klar over deres truende humør, fikk det lure innfallet å tale til forsamlingen. «''Romulus''», erklærte han, '«'far av vår by steg ned fra himmelen ved daggry i morges og stod foran meg. Med ærefrykt stod jeg foran ham, og ba om lov til å se på hans ansikt uten synd. Gå, sa han, og fortell romerne at ved himmelens vilje skal mitt Roma bli verdens hovedstad. Lær dem å være soldater. La dem vite, og lære sine barn, at ingen makt på jorden kan stå imot Romas våpen. Etter å ha talt disse ord, ble han igjen mottatt i himmelen.»|Titus Livius<ref>[[Titus Livius]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0026 ''The Early History of Rome'' 1.16], 34-35, overs. A. de Selincourt</ref>}}

Som guden Quirinus sluttet Romulus seg til [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Mars (gud)|Mars]] i «den arkaiske triade». Quirinus ble avbildet som en skjegget kriger i både religiøs og militærbekledning med et hevet spyd. På den måten ble han sett på som en krigsgud, og som styrken til det romerske folk, men enda viktigere som det guddommelige uttrykk for byen Roma selv. Quirinus fikk en [[flamen|Flamen Maiores]] kalt [[Flamen Quirinalis]] som fulgte med på tilbedelsen av ham og ritualene. Romerne kalte seg til og med ''quirites'' til hans ære. Etter sin død ble Romulus etterfulgt av [[Numa Pompilius]] som den andre kongen av Roma.

I [[middelalder]]en mente romerne at Romulus lå gravlagt i en gammel [[pyramide]], som senere pave [[Alexander VI|Alexander VI Borgia]] rev da han lot bygge kirken Santa Maria in Traspotina.<ref>Gyldendals reiseguider: ''Roma'', Oslo 2006, ISBN 82-05-36133-9, s. 228</ref>