Redigerer Romania (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Romanias historie}}
=== Tidlig historie ===
Det området som i dag utgjør Romania, har vært befolket fra forhistorisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34&nbsp;000 og 36&nbsp;000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil av moderne mennesker som er funnet i Europa.<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[BBC]]
| forfatter=
| utgivelsesdato=2003-09-22
| tittel= Human fossils set European record
| url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3129654.stm
| besøksdato= 2007-06-21
| kommentar=
}}</ref> I 513 f. Kr. ble de [[Dakia|dakiske]] stammene sør for [[Donau]] bekjempet av den [[Det persiske riket|persiske]] erobreren [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] som et ledd i det store felttoget mot [[Skytia|skyterne]]. Mer enn et halvt millennium senere ble Dakia erobret av [[Romerriket|romerne]] under [[Trajan]] i perioden 101-106, noe som gjorde at dagens Romania ble en romersk provins. [[Gotere|Gotiske]] og karpiske invasjoner gjorde imidlertid at romerne måtte trekke seg tilbake til sydsiden av [[Donau]] i perioden fra 238 til 269.

Goterne fortsatte ekspansjonen, og i 271 eller 275 forlot romerne Dakia. Goterne bodde i området frem til det fjerde århundre, da [[hunerne]] også invaderte Dakia. [[Folkevandringstiden]] førte til ytterligere innvandring, og [[gepiderne]] og [[avarene]] slo seg ned i [[Transilvania]], der de beholdt makten frem til 700-tallet. Dakia ble så innlemmet i [[Bulgaria]]. Det var i denne perioden bulgarerne ble kristnet, og de gikk etter hvert over til [[kirkeslavisk]] som [[liturgi]]sk språk. Dette fikk også konsekvenser for rumenerne, som benyttet slavisk som kirkespråk frem til sekstenhundretallet, da de gikk over til rumensk. De fortsatte også å skrive rumensk språk med [[kyrillisk alfabet|kyrilliske]] bokstaver til midten av 1800-tallet.

Etter middelalderriket Bulgarias fall ble Romania politisk fragmentert. Transilvania ble en del av kongeriket [[Ungarn]], som tidvis også behersket andre deler av det nåværende Romania. Trusselen fra [[Det osmanske rike]] på trettenhundretallet gjorde at fyrstedømmene [[Moldavia]] og [[Valakia]] oppsto som mer sentraliserte politiske enheter.<ref name="Seim">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }}</ref> Fra midten av femtenhundretallet var mesteparten av [[Balkan]] under tyrkernes herredømme. Moldavia, Valakia og Transilvania kom under osmansk [[suverenitet]], men beholdt indre selvstyre.{{tr}} Transilvania ble tidlig erobret av ungarske herskere. Ungarske og rumenske historikere har lenge debattert Transilvanias eldre historie blant annet for legitimere herredømme over området. Rumenere har hevdet at det er rumensk kontinuitet etter at [[Romerriket]] ga opp områdene nord for Donau i år 271 slik at den etnisk rumenske befolkningen kan betraktes som urbefolkning i Transilvania sammenlignet med etniske ungarere ([[madjarer]]). Fra ungarsk side blir denne fremstillingen bestridt og legger til grunn at det rumenske språket ble utviklet sør for Donau og at rumenere kom til Transilvania etter madjarene.<ref name="Seim" />

[[Habsburg]]ernes seier over tyrkerne i 1699 gjorde at Transilvania ble tilbakeført til Ungarn som en del av Habsburgmonarkiet. I 1718 ble også den vestlige delen av Valakia erobret, men ble senere gitt tilbake igjen. I 1775 ble det vestlige Moldavia ([[Bukovina]]) innlemmet i Østerrike, samtidig som [[Russland]] tok over den østre halvdelen ([[Bessarabia]]).

=== Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania ===
[[Fil:Revolutionary Romania by C D Rosenthal.jpg|thumb|På andre halvdel av attenhundretallet så Romania en nasjonal oppvåkning. Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bildet viser maleriet ''România revoluționară'' av [[Constantin Daniel Rosenthal|C.D. Rosenthal]] ]]
[[Fil:Romania1939physical.jpg|200px|right|thumb|Kongeriket Romania, 1939.]]
[[Fil:Romania1941.png|thumb|right|200px|Romania i 1941.]]
I [[Revolusjonene av 1848|revolusjonsåret 1848]] kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av [[Tudor Vladimirescu]] 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I [[1859]] valgte både Valakia og Moldavia [[Alexandru Ioan Cuza]] til fyrste, og [[Donaufyrstedømmene]] ble dermed forent i en [[personalunion]].

I februar 1856 ble livegenskapet opphevet i Valakia, etter at det ble opphevet i Moldavia i desember året før.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Chapter III. Emancipation|url=http://books.openedition.org/ceup/1551|utgiver=Central European University Press|oppslagsverk=The Roma in Romanian History|dato=2013-01-23|besøksdato=2020-02-21|isbn=978-615-5053-93-1|side=87–143|fornavn=Viorel|etternavn=Achim}}</ref>

Den tyske prinsen Karl av [[Hohenzollern-Sigmaringen]] ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske riket, og ved [[Traktaten i Berlin, 1878|Traktaten i Berlin]] ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av [[Østerrike-Ungarn]]. I 1881 ble Karl utropt til [[konge av Romania]] under navnet [[Carol I]].

Den nye nasjonen orienterte seg nå mot [[Vest-Europa]], og spesielt mot [[Frankrike]] for inspirasjon. ''Calea Victoria'' i hovedstaden stod ikke tilbake for ''Champs Elysées'', og București fikk gatebelysning før [[Wien]]. Den første [[elektrisk]]e gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropeiske byer.<ref>Tony Judt: ''Reappraisals'' (s. 252), Penguin press, New York 2008, ISBN 978-1-59420-136-3</ref> Under [[første verdenskrig]] gikk Romania inn på [[Ententen]]s side i 1916 etter løfter om å få [[Transilvania]], men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etter hvert okkupert av [[Sentralmaktene]]. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, [[Bessarabia]] og [[Bukovina]] ble innlemmet i Romania. 

Den 1. desember 1918, erklærte nasjonalforsamlingen for rumenerne (avholdt i [[Alba Iulia]]) i Transilvania union med [[kongedømmet Romania]]. Ungarske styrker trakk seg ut av Transilvania etter våpenhvilen og rumenske styrker tok kontroll. Ungarske styrker gikk i juli 1919 inn i Transilvania i et forsøk på å gjenerobre tapte områder. Den rumenske motoffensiven gikk langt inn i Ungarn vest for Transilvania og rumenske styrker besatte Budapest og store deler av Ungarn til slutten av 1919. Romanias nasjonalforsamling ratifiserte 29. desember 1919 sammenslåingen av Transilvania med Romania. Overføring av Transilvania til Romania ble bekreftet ved [[Trianon-traktaten]] med stormaktenes tilslutning.<ref>Leustean, L. (2008). ''Orthodoxy and the Cold War: Religion and Political Power in Romania, 1947-65''. Springer.</ref>

===Situasjonen etter første verdenskrig===
Bessarabia og Transnistria med [[Odessa]] lå innenfor [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4467338|dato=1986|fornavn=Richard H.|etternavn=Rowland|serie=3/4|bind=48|sider=207–234|issn=0021-6704|besøksdato=2020-03-15}} </ref> Fra 1650 til 1900 hadde mange jøder innvandret fra Polen og tsarens Russland til rumenske områder på grunn av krig og antisemittisme. Da Bessarabia ble overtatt av tsaren i 1812 utvandret mange jøder til Moldavia der de var tryggere mot overgrep.<ref name="Ioanid2004">{{Kilde artikkel|tittel=The sacralised politics of the Romanian Iron Guard|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/1469076042000312203|url=https://doi.org/10.1080/1469076042000312203|dato=2004-01-01|forfattere=|fornavn=RADU|etternavn=IOANID|via=|serie=3|bind=5|hefte=|sider=419–453|issn=1469-0764|besøksdato=2020-04-25|sitat=.}}</ref>

Romania overtok Bukovina fra Østerrike-Ungarn ved [[Saint-Germain-traktaten]] i 1919.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Policies, Social Compensation, and Economic Reparations: The Holocaust in Northern Transylvania|publikasjon=East Central Europe|doi=10.1163/187633012X640180|url=https://brill.com/view/journals/eceu/39/1/article-p101_4.xml|dato=2012-01-01|fornavn=Franz Sz|etternavn=Horváth|serie=1|språk=en|bind=39|sider=101–136|issn=1876-3308|besøksdato=2020-03-01}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bukovina – historie|url=http://snl.no/Bukovina_-_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-07-03|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Bessarabia ble overført til Romania i 1918 med anerkjennelse fra stormaktene unntatt Sovjetunionen, som ikke aksepterte grensendringen og som opprettet en moldovsk sosialistrepublikk øst for Dnestr.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Moldovas historie|url=http://snl.no/Moldovas_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-09|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bessarabia|url=http://snl.no/Bessarabia|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-01-03|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Romania ønsket ikke å gi statsborgerskap til minoritetene i de nyervervede områdene Transilvania, Bessarabia og Bukovina. Etter press fra vestlige land fikk jøder i disse områdene statsborgerskap etter §8 i grunnloven av 1923.<ref name="Ioanid2004" />

Romanias grenser etter første verdenskrig, ''România Mare'' («Store Romania»), omfattet nesten alle etniske rumenere samt store slaviske, tyske, ungarske, jødiske og bulgarske minoriteter. I 1921 etablerte Romania en allianse, [[den lille ententen]], sammen med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, støttet av Frankrike, for å motvirke ungarsk revisjonisme. Alliansen gikk i oppløsning etter [[Münchenavtalen]] i 1938.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Little-Entente|tittel=Little Entente {{!}} Balkan history|besøksdato=2020-03-15|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Little Entente|url=https://www.foreignaffairs.com/articles/central-europe/1922-09-15/little-entente|dato=1922|besøksdato=2020-03-15|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Eduard|etternavn=Beneš|avis=Foreign Affairs|side=|sitat=}}</ref><ref name="Dau">{{ Kilde bok | forfatter = Dau, Mary | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europas Hvem hva hvor | isbn = 8251613574 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504055 | side = }}</ref><ref name="Deletant" />{{rp|8}} 

Romania var av strategisk betydning for Tyskland på grunn av landets oljekilder, og på grunn av landets store hær (den tredje største blant [[aksemaktene]]).<ref name="Lorman" /> I Romania ble den [[høyreekstreme]] og [[antisemittisk]]e [[Jerngarden]] etablert i 1927. Jerngarden lå ideologisk nært opp til [[NSDAP|nazistene]] i Tyskland og gjorde det godt ved valgene i 1930-årene.<ref name="Rozett">{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref>

===Andre verdenskrig===
[[File:Iosif Berman - Sub portretul lui Corneliu Zelea Codreanu, fondatorul Miscarii Legionare, succesorul său, Horia Sima, vorbește la manifestiația din octombrie 1940, în prezența generalului Ion Antonescu.jpg|thumb|Horia Sima (til høyre) var Jerngardens leder og visestatsminister i Antonescus (til venstre) regjering etablert i september 1940. Sima rømte til Tyskland etter det mislykkede opprøret i januar 1941.]]
{{se også|Holocaust i Romania}}
[[Mellomkrigstiden]]s Romania er kjent som ''România Mare'' (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28 % av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder, ukrainere og andre nasjonaliteter. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et [[diktatur]]. Kong [[Carol II]] ble diktator, men konsekvensene av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen [[Mikael I av Romania|Mikael]]. General [[Ion Antonescu]] grep imidlertid makten og innførte et autoritært, tyskvennlig styre med støtte fra fascistene i [[Jerngarden]]. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940. 

Hitlers regime og [[Münchenavtalen]] i 1938 påvirket situasjonen på Balkan, og Ungarn benyttet situasjonen til å fremme krav om retur av Transilvania.<ref name="Dau" /> Ungarn allierte seg med Tyskland, og med tysk hjelp fikk landet i 1938–1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere, blant annet det nordlige Transilvania (rumensk: ''Transilvania de Nord''; ungarsk: ''Észak-Erdély''; tysk: ''Nordsiebenbürgen''). Romania beholdt kontroll over det sørlige Transilvania, der det bodde {{formatnum:40937}} jøder (tall for 1941). Med støtte i avtalen mellom Sovjetunionen og Tyskland i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige [[Bukovina]] ble tilsluttet Sovjetunionen. Da den rumenske hæren trakk seg ut av Bessarabia og [[Bukovina]] i 1940 massakrerte de flere hundre jøder i Dorohoi og andre steder.<ref name="Rozett" />

Ved Craiova-traktaten av 7. september 1940 avsto Romania det sørlige [[Dobrudsja]] til Bulgaria. Avtalen ble til etter press fra Tyskland og innebar et befolkningsbytte der {{formatnum:67000}} etniske bulgarere måtte forlate Romania og {{formatnum:80000}} rumenere i det sørlige Dobrudsja måtte flytte nordover over delelinjen. Denne grenseendringen ble stadfestet etter andre verdenskrig (ved [[Paristraktatene (1947)]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Historical Dictionary of Bulgaria | etternavn=Detrez | fornavn=Raymond | utgiver=Rowman & Littlefield | år=2014 | isbn= |utgivelsessted= |side= |kapittel= |sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Homogenizing southeastern Europe, 1912–99: ethnic cleansing in the Balkans revisited|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2016.1236603|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2016.1236603|dato=2016-10-01|forfattere=|fornavn=Alexander|etternavn=Korb|via=|serie=4|bind=18|hefte=|sider=377–387|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-02|sitat=In September 1940, Romania was forced to transfer the territory of Southern Dobruja to Bulgaria. Both states agreed in the Treaty of Craiova that 80,000 Romanians had to leave their homes and move north, and 65,000 Bulgarians who lived on Romanian territory were forced to relocate to Bulgaria.}}</ref>

Tap av Bessarabia og Transilvania, samt [[Dobrudsja]], medvirket til at [[Carol II av Romania]] ble presset til å abdisere til fordel for sin sønn [[Mikael av Romania|Mikael]].<ref name="Lorman" /> Regimet kollapset og [[Ion Antonescu]] kom til makten. Antonescu oppnådde diktatorisk makt som landets ''conducător'' («fører») mens den unge Mikael ikke hadde noen reell makt. Antonescu dannet en fascistregjering med offiserer og folk fra [[Jerngarden]]. Antonescu tillot fra oktober tyske soldater i landet. I slutten av januar 1941 gjorde Jerngarden opprør mot Antonescu og med tysk hjelp slo han på blodig måte ned opprøret.<ref name="Rozett" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ion Antonescu|url=http://snl.no/Ion_Antonescu|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-16|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Tyske [[Sicherheitsdienst|SD]] hadde støttet Jerngarden i forsøket på å avsette Antonescu, mens andre deler av det tyske apparatet støttet Antonescu. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. [[Horia Sima]] og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.{{sfn|Bloch|1992|p=320-329}}

Romanias allianse med Tyskland fra 1940 var motivert av Sovjetunionens trussel mot landets grenser og utsikter til å gjenvinne Bessarabia.<ref name="Dau" /> Romania var Tysklands viktigste allierte etter Italia, og med tanke på angrepet på Sovjetunionen trolig den viktigste.<ref name="Kaplan" /> Tyskland og Romania signerte 10. juni 1941 en traktat om Romanias medvirkning i krigen mot Sovjetunionen, og ble da lovet å få tilbake områdene som hadde vært under sovjetisk kontroll i ett år. I tillegg skulle Romania få området mellom [[Dnestr]] og [[Søndre Buh]] (kalt Transnistria), inkludert [[Odessa]]. Den tredje og fjerde rumenske arme angrep sammen med den ellevte tyske armé Sovjetunionen fra rumensk territorium 22. juni 1941. Den fjerde armeen gikk mot Bessarabia og den tredje mot Nord-Bukovina, og områdene kom under rumensk kontroll i slutten av juli 1941.{{Sfn|Arad|2009|p=229}} Romania bidro med {{formatnum:585000}} soldater ved angrepet på Sovjetunionen.<ref name="Kaplan">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-19|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Marshal Ion Antonescu’s Romania was Adolf Hitler’s second-most important Axis ally after Benito Mussolini’s Italy (and one might easily consider Antonescu more formidable and useful from Hitler’s point of view than Mussolini was). Antonescu contributed 585,000 Romanian troops to the Nazi invasion of the Soviet Union from June to October 1941.}}</ref>

Etter sovjetisk okkupasjon av [[Bessarabia]] og Nord-[[Bukovina]] i 1940 fryktet Hitler at sovjetiske styrker kunne rykke vestover og besette oljefeltene i Romania. Utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] fikk i oppdrag å forsone Ungarn og Romania for å hindre at Ungarns territorielle krav i [[Transilvania]] ville føre til oppløsning av Romania som stat. Ribbentrop trakk opp en delelinje som de måtte godta (to tredjedeler av Transilvania ble overført til Ungarn). Tyskland tilbød også å garantere Romanias nye grenser. Tyskland hadde tolv divisjoner klare til å intervenere om nødvendig. Avtalen innebar at Tyskland og Italia garanterte for Romanias grenser. Ribbentrop overtalte Romanias konge til å akseptere den sovjetiske okkupasjonen av Bessarabia, noe som bragte Romania tettere inn i allianse med Tyskland.<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891-920.</ref><ref name="Beevor">Beevor, Anthony (2012): ''The second world war''. Orion Publishing.</ref><ref name="Bullock">{{ Kilde bok | forfatter = Bullock, Alan | utgivelsesår = 1957 | tittel = Hitler: tyrannen og tyranniet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501043 | side = }} </ref>{{rp|451}}

I januar 1941 kom det frem at [[Sicherheitsdienst|SD]] hadde støttet [[Jerngarden]] i et forsøk på å avsette [[Ion Antonescu]]. [[Ribbentrop]], Tysklands utenriksminister, betraktet Antonescu som sin protegé, og han sto i gjeld til Tyskland etter maktovertakelsen i september 1940. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. [[Horia Sima]] og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Hitler støttet Ribbentrops kritikk av Himmlers, Heydrichs og SS' innblanding i Romania. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.{{sfn|Bloch|1992|p=320-329}}

====Angrepet på Sovjetunionen====
{{se også|Østfronten (andre verdenskrig)|Transnistria-guvernementet}}
Romania deltok i Tysklands [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|angrep på Sovjetunionen]] i juni 1941. Rumenske og tyske styrker inntok Bukovina, Bessarabia og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] inkludert [[Odessa]].<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref> Transnistria var området øst for elven [[Dnestr]] til elven [[Søndre Buh]]. Befolkningen i Transnistria var hovedsakelig etnisk ukrainsk, og i tillegg fantes det jøder, russere og rumenere.<ref name="Dumitru" /> 

Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for Transnistria, underlagt, men adskilt fra Romania. Professor [[Gheorghe Alexianu]] ble innsatt som rumensk guvernør for området, som ikke ble formelt annektert. Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon.<ref name="Tibon" />  

Stadig flere rumenske soldater ble sendt til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], mens reservister og [[gendarmerie]] (''jandarmeria'') ble stasjonert i Transnistria. Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv uten noen klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der de rumenske tjenestemennene i stor grad kunne gjøre det de ville.<ref name="Tibon" /> En betydelig del av de innfødte jødene i Transnistria ble massakrert av den rumenske og tyske okkupasjonsmakten eller døde av sult og sykdom. En av de største enkeltmassakrene var i [[Odessamassakren|Odessa]] 22. til 24. oktober 1941, da flere titusen ble drept på få dager.{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}} 

====Slutten på krigen====
[[Fil:Signal 16-1941..jpg|miniatyr|[[Mikael av Romania]] sammen med Antonescu ved [[Prut]] (grensen mellom Romania og Bessarabia) 16. august 1941. Mikael (knapt 23 år gammel) avsatte egenhendig Antonescu 23. august 1944 og gikk over til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Antonescu ble henrettet i 1946. Mikael døde i 2017.]]
{{se også|Slaget om Romania (1944)}}

De sovjetiske styrkene brøt gjennom tyske stillinger i Bessarabia under [[Iași]]&ndash;[[Chișinău]]-operasjonen, som begynte 20. august. De tyske og rumenske styrkene i Bessarabia ble omringet og nedkjempet, og omkring {{formatnum:100000}} tyske soldater ble drept og {{formatnum:150000}} tatt til fange.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lost in the Mud: The (Nearly) Forgotten Collapse of the German Army in the Western Ukraine, March and April 1944|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2015.998134|url=https://doi.org/10.1080/13518046.2015.998134|dato=2015-01-02|forfattere=|fornavn=Gregory|etternavn=Liedtke|via=|serie=1|bind=28|hefte=|sider=215–238|issn=1351-8046|besøksdato=2020-03-03|sitat=With only three of its nine original armored and motorized divisions remaining, the army group, though joined by the remnants of the shattered 20. Panzer Division transferred from Heeresgruppe Mitte, proved incapable of successfully defending itself against the Soviet Jassy-Kishinev Offensive launched on 20 August. Once the Red Army breeched the Axis frontline, the lack of significantly powerful mobile reserves rendered the Germans almost helpless when highly mobile Soviet tank and mechanized units poured through the resulting gaps. As the Axis position collapsed, Romania switched sides and joined the Allies on 23 August.}}</ref><ref>Gebhardt, J. F. (Ed.). (1996). ''Commanding the Red Army's Sherman Tanks: The World War II Memoirs of Hero of the Soviet Union, Dmitriy Loza.'' University of Nebraska Press.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The German War Machine in World War II: An Encyclopedia|etternavn=Zabecki|fornavn=David T.|utgiver=ABC-CLIO|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Kong Mikael fikk Antonescu arrestert, utnevnte en provisorisk regjering og gikk over til de allierte 23. august 1944. Sovjetiske styrker rykket deretter frem gjennom Romania og inntok București 31. august. Romania trakk seg fra avtalen fra 1940 om overføring av det nordlige Transilvania til Ungarn. Romania var etter dette i krig med både Tyskland og Ungarn. Omveltningene i Romania førte til at Horthy i august 1944 innsatte en ny regjering, som arbeidet med å inngå separatfred med de allierte, og han var mer bestemt på å stanse deportasjon av landets jøder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Romania's ex-king defends war record|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-15448163|avis=BBC News|dato=2011-10-25|besøksdato=2020-03-02|språk=en-GB|fornavn=Nick|etternavn=Thorpe|side=|sitat=The king's moment of glory came in August 1944, when he requested a meeting with Marshal Antonescu, and demanded his resignation. "What - and leave the country in the hands of a child?" Antonescu retorted. The king uttered a coded phrase, and three soldiers and a captain, listening in the next room, entered and arrested the furious marshal. A provisional government was formed, and an armistice announced - an end to hostilities with Soviet troops who were already pressing towards Romania's borders.}}</ref>{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}}{{Sfn|Fleming|1984}}<ref name="Bartrop">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref>

Under [[andre verdenskrig]] var Romania alliert med [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]], men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra antifascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten, [[Sovjetunionen]], rykket frem gjennom Romania under sluttoppgjøret mot Tyskland og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen (til 1958). Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå [[Bukovina]] og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet [[Moldova]]) og det Sør-[[Dobrudsja]] til [[Bulgaria]]. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania.

[[Ion Antonescu]] ble etter krigen dømt for å ha trukket Romania inn i krigen mot Sovjetunionen, for [[Forræderi|høyforræderi]] og for [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Anstrengelser for å rehabilitere Antonescu begynte før kommunistregimet brøt sammen i 1989. Forskere betrakter ham som en krigsforbryter med ansvar for folkemord. En god del rumenere anser ham som en helt og modig patriot som vernet om landets suverenitet, og som reddet en stor del av landets jødiske innbyggere.<ref name="Lorman" /><ref name="Deletant" /> Antonescu kastet de mest ytterliggående fascistene og antisemittene, Jerngarden, ut av regjeringen tidlig i 1941. Det er uvisst hva som ville ha skjedd med jødene i det rumenske kjerneområdene dersom Jerngarden fortsatt hadde innflytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-20|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=But in Romania proper — Moldavia, Wallachia, and southern Transylvania — Antonescu kept up to 375,000 Jews from local slaughter and transport to death camps in German-occupied Poland. This was something that would likely not have happened had the fascist Iron Guard remained as part of his government in Bucharest; these Legionnaires comprised a paramilitary force that combined extreme anti-Semitism with a radicalized and overtly mystical version of Orthodox Christianity.}}</ref>

I 2003 nedsatte president [[Ion Iliescu]] en bredt sammensatt internasjonal kommisjon som skulle klarlegge behandlingen av landets jødiske borgere under krigen. Kommisjon ble ledet av [[Elie Wiesel]] (Wiesel-kommisjonen, rumensk: ''Raportul final al Comisiei Internaționale pentru Studierea Holocaustului în România''). Kommisjonen konkluderte med at Romania hadde gjennomført et folkemord («carried out genocide against the Jews»).<ref name="Deletant" />{{rp|6-7}}

=== Etterkrigstiden ===
Til tross for at Romania hadde skiftet front i august 1944 til de allierte, ble ikke landet likestilt med de andre allierte landene da krigen tok slutt, men ble behandlet som et okkupert land.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=bgBgCgAAQBAJ&pg=PA54&dq=occupied+romania&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwijlNG_78LqAhU4y4sBHUKwB_oQ6AEwAHoECAUQAg#v=onepage&q=occupied%20romania&f=false|tittel=Soviet Occupation of Romania, Hungary, and Austria 1944/45?1948/49|etternavn=Bekes|fornavn=Csaba|etternavn2=Borhi|fornavn2=Laszlo|etternavn3=Ruggenthaler|fornavn3=Peter|etternavn4=Trasca|fornavn4=Ottmar|dato=2015-08-30|utgiver=Central European University Press|isbn=978-963-386-075-5|språk=en|side=54}}</ref> 

Sovjetisk press førte til at Romania ble omdannet til en [[Kommunisme|kommunistisk]] [[folkerepublikk]], og kong [[Mikael av Romania|Mikael]] ble sendt i eksil i desember 1947. 

En ny grunnlov ble innført (mars 1948), alle banker, skipsverft, forsikrings-, gruve-, industri- og transportselskaper nasjonalisert (11. juni 1948, kirkene ble satt under statens kontroll (august 1948), det hemmelige politiet [[Securitate]] ble etablert (august 1948) og et autoritært og sentralisert utdanningssystem ble innført (oktober 1948).<ref>{{Kilde www|url=https://www.rri.ro/en_gb/the_1948_education_reform-2564555|tittel=Radio Romania International - The 1948 Education Reform|besøksdato=2020-07-10|verk=Radio Romania International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.wilsoncenter.org/article/inside-the-securitate-archives|tittel=Inside the Securitate Archives {{!}} Wilson Center|besøksdato=2020-07-10|språk=en|verk=www.wilsoncenter.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://evenimentulistoric.ro/11-iunie-1948-fabricile-sunt-ale-noastre-sa-le-pazim-ca-ochii-din-cap.html|tittel=11 iunie 1948: Fabricile sunt ale noastre, să le păzim ca ochii din cap!|besøksdato=2020-06-12|dato=2020-06-11|språk=ro|verk=Evenimentul Istoric}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=NBgXdOqWMN8C&pg=PA259&lpg=PA259&dq=biserica+4+august+1948+romania&source=bl&ots=Wiz-JEWJWZ&sig=ACfU3U3qxMKyUJ1UXWOshs5lyiER8yOcqQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiBsf3t7cLqAhURa94KHQ-UBlMQ6AEwAnoECAYQAQ#v=onepage&q=%204%20august%201948%20&f=false|tittel=Religion and Politics in Post-Communist Romania|etternavn=Stan|fornavn=Lavinia|etternavn2=Turcescu|fornavn2=Lucian|dato=2007-10-25|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-804217-4|språk=en|side=22}}</ref>  

[[Den røde armé|Sovjetiske tropper]] oppholdt seg i landet til 1958.<ref>{{Kilde avis|tittel=Retragerea trupelor sovietice din România (1958): aspecte obscure|url=https://www.historia.ro/sectiune/general/articol/retragerea-trupelor-sovietice-din-romania-1958-aspecte-obscure|besøksdato=2018-08-13}}</ref> Romanias sterke mann i perioden 1948 til 1965 var [[Gheorghe Gheorghiu-Dej]], førstesekretær av [[Det rumenske kommunistparti|Arbeiderpartiet]]. I desember 1955 ble Romania, sammen med [[Bulgaria]] og [[Ungarn]], medlem av [[De forente nasjoner|FN]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.iiccr.ro/scurt-istoric-al-regimului-comunist/|tittel=IICCMER - Scurt istoric al regimului comunist|besøksdato=2019-08-15|språk=ro-RO|verk=IICCMER|arkiv-dato=2019-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190815015116/https://www.iiccr.ro/scurt-istoric-al-regimului-comunist/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=IeOfAAAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=gheorghiu+dej&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiGzvbF9bXpAhXDA4gKHUYECMcQ6AEIPzAD#v=onepage&q=gheorghiu%20dej&f=false|tittel=Gheorghiu-Dej and the Romanian Workers' Party: From De-Sovietization to the Emergence of National Communism|etternavn=Tismaneanu|fornavn=Vladimir|dato=2002|utgiver=Cold War International History Project, Woodrow Wilson International Center of Scholars|språk=en|side=11}}</ref> I 1965 tok [[Nicolae Ceaușescu]] over ledelsen av landet, og begynte å føre en mer uavhengig utenrikspolitikk. Innenrikspolitisk var imidlertid regimet svært brutalt, og sikkerhetspolitiet [[Securitate]] arresterte reelle og innbilte fiender av regimet.<ref>{{Kilde www|url=https://communistcrimes.org/en/countries/romania|tittel=Romania|besøksdato=2020-08-15|språk=en|verk=Romania {{!}} Communist Crimes}}</ref> Ceaușescu dannet en personkult rundt seg selv, og et besøk i [[Nord-Korea]] gjorde at han ble svært inspirert av [[Juche]]-ideologien. Dette førte til en serie med feilslåtte reformer, og åttitallet ble en eneste lang økonomisk nedgangstid. [[Kjøtt]], [[sukker]], [[mel]], [[smør]] og [[eggproduksjon|egg]] var blant fødevarer som ble rasjonert. Folk ble ofte pålagt obligatorisk arbeid for det offentlige på søndager og i ferier (det som ble kalt [[hov]]tjeneste i [[livegenskap]]ens tid og ''corvée'' i det før-revolusjonære Frankrike).<ref>{{Kilde www|url=https://adevarul.ro/locale/alexandria/cum-pus-ceausescu-tara-intreaga-treaba-decretand-concept-paradoxal-munca-voluntara-obligatorie-sustragerea-pedepsea-excluderea-partid-1_55faa9e9f5eaafab2cb3eeb1/index.html|tittel=Cum a pus Ceauşescu o ţară întreagă la treabă decretând un concept paradoxal: munca voluntară obligatorie. Sustragerea se pedepsea cu excluderea din partid|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-09-18|språk=ro|verk=adevarul.ro}}</ref> Forbruket av [[bensin]] ble satt ned til et minimum, og i 1986 iverksatte man et program for [[hest]]eavl for å sette inn hester som erstatning for [[motor]]kjøretøyer.<ref>Tony Judt: ''Reappraisals'' (s. 260)</ref> Myndighetenes kontroll over privatlivet ble intensivert: ifølge dekret 98/1983 kunne man bare besitte en skrivemaskin hvis man hadde tillatelse av politiet, som bestemte om man hadde behov for den eller ikke; i tillegg måtte man ta med skrivemaskinen til politiet en gang i året for å registrere maskinens bokstaver og tegn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cdep.ro/pls/legis/legis_pck.htp_act_text?idt=1293|tittel=DECRET nr.98 din 28 martie 1983 privind regimul aparatelor de multiplicat, materialelor necesare reproducerii scrierilor şi al masinilor de scris|besøksdato=2020-06-26|verk=www.cdep.ro}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.startribune.com/communism-to-capitalism-romania-sees-huge-changes/285920231/|tittel=From typewriters registered with police to smart phones: changes in Romanian life since 1989|besøksdato=2020-06-26|verk=Star Tribune}}</ref> Ifølge dekret 408/1985 måtte alle rumenerne melde fra til myndighetene innen 24 timer hvis de hadde hatt kontakt med utlendinger.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=EQ2zMWbmBKcC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=egregious+romanian&source=bl&ots=yo0EnMPfC7&sig=ACfU3U3ClxyA49dDmbTWqjYPv8GRYvNzTg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjvy9_4pp7qAhWvxYsBHd5TD0sQ6AEwB3oECAkQAQ#v=onepage&q=egregious%20romanian&f=false|tittel=Human Rights in Romania and Its Implications for U.S. Policy and Most Favored Nation Status: Hearing Before the Subcommittee on Human Rights and International Organizations of the Committee on Foreign Affairs, House of Representatives, One Hundredth Congress, Second Session, June 24, 1987|etternavn=Organizations|fornavn=United States Congress House Committee on Foreign Affairs Subcommittee on Human Rights and International|dato=1987|utgiver=U.S. Government Printing Office|språk=en|side=70}}</ref>   

I 1948 ble [[abort]] gjort ulovlig, for så å bli gjort lovlig igjen i 1957.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel="Decreteii": produsele unei epoci care a imbolnavit Romania|avis=HotNewsRo|url=https://www.hotnews.ro/stiri-arhiva-1227769-decreteii-produsele-unei-epoci-care-imbolnavit-romania.htm#self|besøksdato=2018-08-13|språk=ro}}</ref> For å tvinge opp fødselstallene ble, i prinsippet, abort for kvinner under 45 forbudt igjen i 1966, om de hadde mindre enn fire barn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.legex.ro/Decretul-770-1966-363.aspx|tittel=Decretul 770/1966 {{!}} Legislatie gratuita|besøksdato=2018-08-13|verk=www.legex.ro}}</ref><ref name=":0" /> I 1972 ble denne aldersgrensen senket til 40 år. I 1984 ble alderen hevet til 42, og i 1985 til 45, eller hvis man allerede hadde 5 barn.<ref name=":0" /> For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle gravide kvinner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cele mai brutale metode de avort forţat din România decreţeilor lui Ceauşescu. Cum acţiona muştarul introdus în vagin|avis=adevarul.ro|url=https://adevarul.ro/locale/alexandria/cele-mai-brutale-metode-avort-fortat-romania-decreteilor-ceausescu-actiona-mustarul-introdus-vagin-1_566400ca7d919ed50ef0d12f/index.html|besøksdato=2018-08-13|dato=2015-12-07|språk=en}}</ref> Frem mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i [[Constanța]]s østlige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn.<ref>Tony Judt: ''Reappraisals'' (s. 259-60)</ref> 

De rundt 3 millioner etnisk ungarerne i Transilvania ble undertrykket under Ceaușescu. I 1990 var det sammenstøt mellom etnisk ungarere og etniske rumenere i byen [[Tirgu Mures]] der flere ble drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }}</ref>

Sammen med kommunismens fall i resten av [[Øst-Europa]] ble også Ceaușescu-regimet styrtet, etter en revolusjon som oppstod i [[Timișoara]]. I en skinnrettssak ble Ceaușescu og hans kone funnet skyldig i en lang rekke forbrytelser, og straks henrettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Open wounds of Christmas revolution that ousted dictator|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-50821546|avis=BBC News|dato=2019-12-25|besøksdato=2020-08-15|språk=en-GB|fornavn=Stephen|etternavn=McGrath}}</ref> Kommunistpartiet ble erklært ulovlig 18. januar 1990.<ref>{{Kilde www|url=https://jurnalul.ro/special-jurnalul/ziua-in-care-pcr-a-fost-adus-in-sapa-de-lemn-533243.html|tittel=Ziua în care PCR a fost adus în sapă de lemn|besøksdato=2020-08-15|verk=jurnalul.ro}}</ref> I østblokken var Romania minst under innflytelse av Sovjetunionen og landet hadde stort sett ikke sovjetiske styrker stasjonert.<ref name="Hildingson">{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }}</ref>

[[Den nasjonale redningsfronten (Romania)|Den nasjonale redningsfronten]] overtok makten i en overgansperiode, samtidig som restriksjonene på andre partier ble hevet. I mai 1990 fant generalvalg sted, og den tidligere kommunisten [[Ion Iliescu]] ble valgt til president I desember 1991 fikk Romania ny [[grunnlov]], og i 1995 ble [[Emil Constantinescu]] valgt til president. Romania etter kommunismens fall har vært preget av stadig skiftende maktforhold, der også eks-kommunistene har hatt en viss innflytelse. I 2004 ble [[Traian Băsescu]] valgt til president, etter at Iliescu igjen hadde fått sjansen en periode. [[Klaus Iohannis]] tiltrådte som president 21. desember 2014.<ref>[http://www.agerpres.ro/english/2014/12/21/klaus-iohannis-sworn-in-as-romania-s-president-12-40-34 «Klaus Iohannis sworn in as Romania's President»], ''Agerpres'', 21. desember 2014. Lest 21. desember 2014.</ref>