Redigerer Rhea (mytologi) (avsnitt)

== Framstillinger i antikk litteratur ==
Hos [[Homer]] er Rhea mor til gudene, skjønt ikke en universal mor som Kybele, den frygiske [[modergudinne]]n som hun senere ble identifisert med.

I det episke diktverket ''Argonautika'' av [[Apollonios Rhodios]] er sammensmeltningen av Rhea og den frygiske Kybele fullført. «På Moderen avhenger vindene, havet, hele jorden under det snødekte setet til Olympos; når hen hun forlater fjellene og klatrer til de store haller i himmelen, gjør Zevs selv, sønn av Kronos, plass for henne, og alle andre udødelige guder gjør likeledes plass for den mektige gudinne,» forteller seeren [[Mopsos]] til [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] i ''Argonautika''. Jason klatrer opp til helligdommen høyt opp på fjellet [[Dindymon]] (i østlige Frygia) for å ofre og gi drikkeoffer for blidgjøre gudinnen slik at [[argonaut]]ene kan fortsette på sin reise og søken etter [[det gylne skinn]]. For hennes ''[[temenos]]'' (hellige sted) brakte de et kultbilde av gudinnen, en ''[[xoanon]]'', gjort fra en vinstokk. Der «de påkalte moderen av Dindymon, herskerinne av alle, beboeren av Frygia, og med hennes [[Daktyl (mytologi)|Titias]] og [[Daktyl (mytologi)|Kyllenos]] som alene av de mange kretiske [[Daktyl (mytologi)|daktyler]] på Idafjellet er kalt for «skjebnens veiledere» og «de som sitter ved siden av den idaiske moder». De hoppet og danset i sine rustninger: «For denne grunn dyrker frygerne fortsatt Rhea med tamburiner og trommer.»<ref>[[Apollonios Rhodios]], oversatt av Richard Hunter i 1993: ''Jason and the Golden Fleece'', Oxford: Clarendon Press, Bok II, s. 29f.</ref>