Redigerer Retrofleks flapp (avsnitt)

==== Nyere utvikling ====
Etter hvert som et svensk standardspråk oppstod med utgangspunkt i stockholmsdialekt og språkkontakt med svensk og tysk, mista den tjukke l-en gradvis den høye sosiale statusen i Sverige og er i dag trengt unna. Spor av den er likevel å finne i enkeltord; på 16-1700-tallet var det vanlig å bruke den særsvenske skrivemåten ''hl'', og i en del enkeltord brukes ennå ''l'' der det opphavlig var ''rd'', uttalt med tynn l i det rikssvenske talespråket.<ref name="stnu">{{Kilde www |url=https://www.st.nu/artikel/kultur/historien-om-tjockt-l |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-31 |arkiv-dato=2018-07-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180731213216/https://www.st.nu/artikel/kultur/historien-om-tjockt-l |url-status=død }}</ref> I sør følger den tjukke l-en stadig den historiske grensa mot Danmark, og opptrer ikke i de historisk danske områdene Sør-Halland og Skåne.

I Norge spredte den tjukke l-en seg på seint 1700-tall til Indre Troms med [[Innvandringen til Indre Troms|innflyttere fra Nord-Østlandet]]. Den er i dag å finne over stort sett hele Østlandet, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Salten og Indre Troms, og er et viktig [[målmerke]] for østnorsk. Unntak inkluderer Vest-Telemark, Ytre Østfold og deler av Grenland. I noen av ytterområdene for tjukk l finner en dessuten bare tjukk l av historisk ''l'' (ikke ''rd''), slik at det heter {{IPA|/suːɽ/}} (sol), men {{IPA|/ɡɑːɾ/}} (gard).

[[Minimalt par|Minimale trioer]] som {{IPA|[øːr]}} («svimmel»)&nbsp;/ {{IPA|[øːɽ]}} («varme»)&nbsp;/ {{IPA|[øːl]}} («øl») viser at tjukk l opptrer som selvstendig språklyd.