Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

== Det nye Europa: Revolusjoner innen kunst, religion og handel ==
[[Fil:Landing of Columbus (2).jpg|miniatyr|[[Christofer Colombus]] oppdaget Karibia, og fikk igang oppdagelsen av Amerika. Den påfgende utvekslingen av varer internt i Amerika og mellom Amerika og resten av verden, kalt [[Den columbianske utveksling]], fikk både positive og negative følger i verdensdelen.]]
Europeisk historie mellom 1450 og 1556 var en periode med store forandringer. Det var særlig fire vesentlige endringer som utgjorde et brudd med fortiden:
# Renessanse (gjenfødelse), det vil si en filosofisk og kunstnerisk bevegelse i retning humanisme og antikkens idealer, noe som inkluderte økt handel
# Maktendring, både mellom stater og internt i statene. Gjennom styrking av kongemakten på bekostning av adelen og kirken ble land som raskt fikk sentralisert statsstyre, som Frankrike, Spania, England og etter hvert Russland, styrket. Dette gikk etter hvert utover andre land, spesielt bystatene i Nord-Italia og Hansaforbundet.
# Oppdagelser og sjøfart, i særlig grad på tvers av Atlanterhavet og i noen grad Stillehavet
# Reformasjon, en splittelse av den religiøse tilhørigheten mellom de som ville bryte med paven og kirkens makt og de som ville forbli lojale mot dem

Renessansen er egentlig eldre enn 1450, men det var rundt da de store forandringene innen perspektiver, motiver og malerstil kom, der mennesket ble i sentrum, og påvirkning fra tidligere gresk og romersk kunst og mytologi ble merkbart, både innen kunst og klassisk dannelse. Dette kan tidfestes til særlig én hendelse: I 1453 ble Konstantinopel erobret av [[Det osmanske rike]]. Dette var avslutningen på en stadig nedadgående utvikling for [[Det bysantinske rike]], og kulminasjonen av mange kristnes emigrering til Nord-Italia. Det økte antallet gresk-ortodokse kristne i Nord-Italia medførte at flere verk fra [[antikken]] ble kjent for italienerne.<ref>Jonathan Harris: [https://www.the-orb.net/encyclop/late/laterbyz/harris-ren.html Byzantines in Renaissance Italy] {{Wayback|url=https://www.the-orb.net/encyclop/late/laterbyz/harris-ren.html |date=20180808111752 }} - The Orb</ref> I 1455 ble boktrykkerkunsten lansert i Europa, noe som revolusjonerte kulturlivet og spredte nye ideer raskere og mer presist enn tidligere.<ref>Side 84-85, Wolff</ref> En viktig del av renessansen var også at man fikk rike handelsmenn og bankmenn som selv betalte for kunstverk, slik at kirken ikke lengre var eneste oppdragsgiver.<ref>Side 95, Palmer, Colton</ref> Handel var en vesentlig del av renessansen, og det dukket opp en tidlig-kapitalisme i Europa.<ref>Side 284-85, Greer, Lewis</ref>

Maktforskyvingen vekk fra adelig føydalsystem hadde begynt på 1300-tallet. Da hundreårskrigen ble avsluttet i 1453 var kongene nesten uten store konkurrenter i Frankrike, mens i England ble adelen sterkt redusert etter [[Rosekrigene|en blodig borgerkrig]]. Frankrike begynte med [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]] å bygge opp kongemakten og administrere landet fra Paris. England fulgte etter med sentralisering i 1485, da [[Henrik VII av England|Henrik VII]] fikk avsluttet rosekrigene og samlet England og Wales. Spania vokste frem fra flere små nasjoner til to, Castilla og Aragon. De to ble styrt sammen fra 1479, da dronning [[Isabella I av Castilla|Isabella]] av [[Kongedømmet Castilla]]s mann, [[Ferdinand II av Aragon|Ferdinand]], ble kronet til konge av [[Kongeriket Aragón]]. Frankrike, England og Spania ble raskt styrt av en sterkt sentralmakt, om ikke helt eneveldige.<ref name="Side 69-70, Palmer, Colton">Side 69-70, Palmer, Colton</ref> Portugal, [[Det tysk-romerske rike]] og [[Kongedømmet Polen (1385–1569)|Polen]] ble også maktfaktorer. Nederland og Flandern begynte å gjøre seg gjeldende. I øst ble reorienteringen litt annerledes. Her var den nye maktfaktoren Det osmanske rike. 

Renessansen var en tid der flere maritime oppdagelser forandret maktbalansen. For portugiserne betydde kartlegging av sjøveien til India at de kunne handle direkte med sør- og sørøstasiatiske handelsmenn. Portugal ble raskt svært rike som resultat av dette. For Castilla og Aragón ble tilgangen på sølv i Amerika mot slutten av perioden, innbringende. Imidlertid var kastiljanere lite interessert i handel og aragonesere lite interessert i den nye verden. Dermed var mye av Den nye verden uutnyttet i et kommersielt perspektiv. Et annet aspekt var kunnskapen om et landområde som ikke var nevnt verken i Bibelen eller i antikke tekster. Verden var større og mer ukjent enn noen hadde forestilt seg. Dette førte til den første dokumenterte jordomseilingen. Castilla og Aragón ble hetende Spania da de ble samlet under én konge kort tid etter 1500. Disse to rikene ble helt dominerende både på Atlanterhavet og [[Det indiske hav]].

[[Reformasjonen]] kom som resultat av en serie religiøse splittelser. Kirken ble på 1000-tallet delt i en østlig og vestlig del. På 1300-tallet ble den splittet ved at paven og kongen av Frankrike røk uklar og det var en lengre periode med paver og [[motpave]]r. På 1500-tallet ble den videre delt etter at en rekke tyske fyrster, i hovedsak nord for alpene samt [[Sveits]], valgte å støtte [[protestantisk]]e bevegelser som gjorde opprør mot katolske skikker og dogmer. Dette presset den katolske bevegelsen til å ta et opprør med prester som utviste liten gudfryktighet og som utnyttet embetet sitt, ofte på det groveste. I tillegg spredte reformasjonen nordover til Norden og vestover til Nederland, og etter hvert England og Skottland.

=== Tidligkapitalisme og teknologi ===
[[Fil:Albrecht Dürer 080.jpg|miniatyr|Som handelsmann og gruveeier var [[Jakob Fugger]] en av renessansens rikeste menn.{{Byline|[[Albrecht Dürer]] |type = Malt av}}]]
I Italia var handelsfolk tidlig ute med å reinvestere overskuddet tilbake i selskapet sitt, slik at de kunne utvide selskapet og satse på nye markeder. En måte å gjøre dette på var for eksempel å arbeide som skatteinnkrever for paven, bruke pengene man tjente på dette til å åpne banker, investere i andre selskaper eller bruke overskuddet av dette til å investere i råvarer som ble gjort om til høykvalitetsvarer.<ref name="mani">side 43, Wiesner-Hanks</ref>

Det var særlig i Nord-Italia og Flandern at overskuddet ble investert i råvarer som ble til høykvalitetsprodukter. Det begynte typisk med at handelsmenn innen tøy, kjøpte inn verktøy og andre redskaper som vever og rokker. Deretter bestilte handelsmennene inn arbeidskraft og råvarer. Dette betydde at arbeiderne ofte ikke eide verken verktøyene eller varene de produserte. Samtidig var det vanlig at arbeiderne, ikke sjelden bondekoner, arbeidet hjemmefra, og fikk betalt per vare de produserte. Ideen spredte seg og på slutten av 1400-tallet eksporterte England mer ullvarer enn ren ull.<ref name="mani" />

De restriktive [[laug]]ssystemene ble erstattet. I stedet for å ha en mester og en svenn kunne forretningsfolk ansette en rekke halvlærte arbeidere til å spinne, veve, farge og klippe til materialet. Denne formen for tidlig spesialisering ble kalt [[manufaktur]]. Ettersom forretningsmenn på denne måte eide produksjonen og betalte lite til arbeiderne ble det gnisninger. Det var imidlertid forbudt ved lov å streike eller å organisere seg.<ref>Side 286, Greeer, Lewis</ref>

Ideen om å samarbeide var også etablert. Dette kunne blant annet handle om å skape en stor handelsflåte – til tider med militære funksjoner – for å vinne nye markeder. Dette gjaldt både for Venezia i sør og hanseatene i nord. Handelen var med andre ord stadig mer internasjonal.<ref name="Side 285, Greer, Lewis"/> Vekselsystemet medvirket til å gjøre internasjonal handel enkelt. En [[veksel]] var en form for sjekk som gjorde at i stedet for å bære på mange penger, kunne en handelsmann på besøk i en by få en veksel fra en bank eller et kjøpmannshus som hadde kontorer i handelsmannens hjemby. Vekselen kunne altså veksles inn i penger først i hjemlandet og dermed kunne man unngå å bli ranet for beløpet.<ref>Side 286-87, Greer Lewis</ref>

Utlån av penger mot rente, som tidligere var uglesett av kirken, ble etter hvert godtatt, delvis fordi det ble akseptert at det var høy rente fra folk i nød som var problemet. Handelsfolk og konger var ikke i nød, og dermed var det i orden å låne til dem. Disse låntakerne kunne bety at bankene fikk store gevinster både økonomisk og politisk. Bankvirksomheten som slo an i Italia spredte seg raskt til andre deler av Europa, i Frankrike og Det tysk-romerske rike, der [[Jakob Fugger]] ble en av Europas rikeste og mektigste menn.<ref>Side 287-88, Greer, Lewis</ref>

Sent i middelalderen og i renessansen kom det flere tekniske nyvinninger. Innen støpeteknikk, metallurgi, mekanikk og skipsbygging ble Europa ledende. I tillegg hadde kuler og krutt hatt en stor utvikling. [[Vannmølle|Vannmølla]] ga sterkt økt produksjon, særlig innen tekstil- og papirindustrien. Tekstilindustrien var viktig særlig i Flandern, mens boktrykkerkunsten hadde gjort papir til en ettertraktet vare. Jernverk kom også utover 1400- og 1500-tallet. Bergverksdrift økte også i andre sammenhenger.<ref>Side 210, Fuglestad</ref> I 1519 ble det for eksempel oppdaget sølv i Joachimsthal i [[Böhmen]] (senere kjent som [[Jáchymov]] i [[Tsjekkia]]), noe som var med på å avslutte den store edelmetallmangelen.<ref>[https://snl.no/Joachimsthaler Joachimsthaler] - SNL.no</ref> I England var det jern-, tinn- og blygruver, kobbergruver i Spania og Sverige, jernmalm ble brutt i Polen og Frankrike og i Alpene var det saltgruver. Selv om flere av gruvene fantes fra før, hadde den økte handelen og nye oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser skapt større etterspørsel, og flere investerte i disse anleggene.<ref name="mani" /> England fikk også en stor dominans innen produksjon av ulltøy på 1490-årene og utover.