Redigerer Reinkarnasjon (avsnitt)

===Reinkarnasjon i den tidlige idéhistorien===
[[Fil:Raffael_068.jpg|thumb|Pythagoras av Raffael]]
Ideen om flere liv ble tatt opp av [[Pythagoras]] omkring 455 f.Kr. i [[filosofi]]sk form. [[Diogenes Laërtius]] forteller at Pythagoras en gang gjenkjente sjelen til en avdødd venn i en hund som ble slått. Pythagoras erklærte seg selv også som reinkarnasjon av den [[troja]]nske helten, [[Euphorbus]]. Læren om metempsykosis ble videreført av den siciliansk-greske filosofen, [[Empedokles]] (ca. 490-430 f.Kr.), og [[Platon]] (427—347 f.Kr.). Empedokles sa: «Jeg har allerede vært gutt og pike, en busk, en fugl og en umælende fisk i havet». Platon hevdet at man blir gjenfødt i en kropp i henhold til det erkjennelsesnivå man har nådd. De mest opplyste vil gjenfødes som blant annet filosofer og artister. På det laveste erkjennelsesnivået plasserte Platon tyranner.

Noen av oldtidens kristne [[gnostisisme|gnostikere]] talte for metempsykosis, noe som ble en kilde til uoverensstemmelse med datidens kristne kirkes ledere. [[Irenaeus]] (ca. [[120]] – ca. [[200]], og fra ca. [[177]], en av oldkirkens betydeligste teologer; [[biskop]] i Lyon) skrev mot gnostikerne i ''Contra Heresies'', og avskrev metempsykosis som uforenelig med kristendommen. Kirken har stort sett fulgt Irenaeus’ syn på metempsykosis og reinkarnasjon siden da. [[Origenes]] ([[185]] – [[254]] e.Kr.), en kristen [[teolog]] med platonsk bakgrunn, synes å forsøke å forsvare visse aspekter ved læren om metempsykosis, især sjelens preeksistens, men innvendte også at metempsykosis ikke stemmer overens med [[Det nye testamente]]. 

Læren om metempsykosis hadde innen den kristne kirke, sin siste vektige filosofiske forkjemper i neoplatonikeren, [[Plotin]] ([[204]] – [[270]] e. Kr.). Han forstod gjentatte fødsler som sjelens mulighet til å lære det gode gjennom ikke-fysiske eksistenser. Etter dette hvilte doktrinen om reinkarnasjon i bakgrunnen av det vestlige åndslivet, især i visse gnostiske grupper, inntil reinkarnasjon fikk en renessanse på slutten av 1800-tallet, men da i stor grad på bakgrunn av indiske og orientalske ideer knyttet til doktrinen om karma.