Redigerer Rauma (elv) (avsnitt)

===Foreslått utbygging===
Kraftpotensialet er omkring 1220 [[GWh]]<ref>St.prp. nr 118 (1991–1992) Verneplan IV for vassdrag.</ref> Omkring 1980 var det strid om utbygging av sidelven Ulvåa.<ref>Åndalsnes Avis: «Naturverneren fyller 80.» 13. desember 2008.</ref> Bak planene sto Møre og Romsdal kraftselskap som skulle overta Statens fallretter i vassdraget. Kraftselskapet var eid av fylkeskommunen (46 %) og eksisterende kraftselskap i fylket. Tafjord kraft sto for planleggingen. Utbyggingsplanene omfattet blant annet anlegg av et hoved[[Ulvådalsvatnet|magasin i Ulvådalen]] og inntak av flere sideelver inkludert [[Vermafossen|Vermefossen]] og det eksisterende Verma kraftverk. Ny kraftstasjon var planlagt i fjellet ved Remmem eller ved Stavem. Utbyggingen ville gi en produksjon på omkring 1200 GWh.<ref>{{Kilde bok|tittel = Utbyggingsplanene|etternavn = Kylling|fornavn = Bjarne|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = |sider = 29-34|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref>

Arbeidet mot utbygging ble fra 1976 anført av «Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa», med blant andre Kaare Fostervoll.<ref>''VG'': «Romsdalen vansires». 31. desember 1980.</ref> Bjarne Kylling i fellesutvalget ble tildelt VGs miljøvernpris.<ref>''VG'': «VGs miljøvernpris til Bjarne Kylling.» 17. januar 1981, s. 29.</ref> Rauma (hovedelven) med Ulvåa ble varig vernet i [[Verneplan IV for vassdrag]] i 1993.<ref name="NVEfakta">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/more-og-romsdal/103-3-rauma/ |tittel=103/3 Rauma |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021}}</ref> Mellom Fossbrua og Remmem er selve Romsdalen med hovedelven vernet som del av [[Romsdalen landskapsvernområde]], som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.<ref>{{Kilde www|tittel = Romsdalen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref> Øvrige deler av nedbørfeltet på vestsiden ligger for en stor del innenfor [[Reinheimen nasjonalpark]].<ref>{{Kilde www|tittel = Reinheimen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref> Nedbørfeltet i høyfjellet rundet Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor [[Trollstigen landskapsvernområde]].<ref>{{Kilde www|tittel = Trollstigen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref>