Redigerer Rødgaupe (avsnitt)

== Adferd ==
Rødgaupa er mest aktiv i tussmørke. Den er i bevegelse fra tre timer før solnedgang til rundt midnatt, og deretter fra før morgengry til tre timer etter soloppgang. Hver natt kan den bevege seg fra tre til elleve kilometer langs sin sedvanlige rute.<ref name="wl" /> Denne oppførselen kan variere med årstidene, ettersom rødgaupa blir mer aktiv om dagen om høsten og vinteren. Dette skyldes at byttedyra er mer aktive om dagen i kaldere måneder.<ref name="cons" />

=== Sosial struktur og revir ===
[[Fil:Calero Creek Trail Bobcat.jpg|right|thumb|En rødgaupe på ''Calero Creek Trail'']]
Rødgaupas aktivitet er begrensa til godt avmerkede territorier som kan variere i størrelse etter kjønn og tilgangen til bytte. Reviret markeres med avføring, urinduft og ved å markere større trær i området med kloremerker. Innenfor reviret sitt har rødgaupa vanligvis flere boplasser, for eksempel uthulte stokker, kratt eller rom under utstikkende steinkanter. Normalt har den én hovedboplass og flere mindre boplasser i de ytre delene av reviret. På boplassene lukter det sterkt av rødgaupe.<ref name="Whitaker" />

Størrelsen på rødgaupas revir varierer veldig; en sammenligning av forskningsresultater fra [[Verdens naturvernunion]] viste at revira kunne variere mellom alt fra 0,6 til 326&nbsp;[[km²]].<ref name="CAP" /> En studie i [[Kansas]] viste at bofaste hanner hadde et revir på omtrent 20&nbsp;km² og at hunnene knapt hadde halvparten av denne størrelsen. Ikke-bofaste rødgauper hadde både et større {{Nowrap|(ca. 57 km²)}} og mer udefinert revir enn de bofaste. Gaupeungene hadde de minste revira, på rundt 7&nbsp;km².<ref name="Kansas" /> Forskning har vist at spredning fra fødselsreviret er mest utprega hos hanner.<ref name="Texas" />

Rapporter om årstidsmessige variasjoner i revirstørrelse har vært tvetydige. En studie fant store forskjeller i hannenes revirstørrelse, fra 41&nbsp;km² om sommeren opp til 100&nbsp;km² på vinteren.<ref name="Whitaker" /> En annen fant at hunner, særlig de som var forplantningsmessig aktive, utvida reviret sitt om vinteren, men at hanner bare bytta revir uten å utvide det, noe som samsvarte med et flertall av tidligere studier.<ref name="range" /> Annen forskning i amerikanske delstater har vist små eller ingen årstidsmessige forskjeller.<ref name="Kansas" /><ref>{{Cite journal|last=Nielsen |first=Clayton K. |coauthors=Alan Woolf |year=2001 |month=juli |title=Spatial Organization of Bobcats (Lynx rufus) in Southern Illinois |journal=The American Midland Naturalist |volume=146 |issue=1 |pages=43–52 |url=http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1674%2F0003-0031(2001)146%5B0043%3ASOOBLR%5D2.0.CO%3B2|accessdate=2008-10-23}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Chamberlain |first=Michael I. |coauthors=Bruce D. Leopold, L. Mike Conner |year=2003 |title=Space use, movements and habitat selection of adult Bobcats (Lynx rufus) in Central Mississippi |journal=The American Midland Naturalist |volume=149 |issue=2 |pages=395–405 |url=http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=14678518 |accessdate=2008-10-23 |archivedate=2008-02-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080210165200/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=14678518 }}</ref>

Som de fleste kattedyr lever rødgaupa i stor grad alene, selv om revira kan overlappe hverandre. Noe som imidlertid er uvanlig for katter, er at hannen er mest tolerant for overlapping, mens hunner sjelden beveger seg inn i andres revir.<ref name="range" /> På grunn av deres lille størrelse, kan to eller flere hunner ha sine revir innenfor et hanndyrs hjemmerevir. Når flere hanners revirer overlapper hverandre oppstår det ofte et [[hierarki]] som resulterer i at ikke-bofaste rødgauper utestenges fra de favoriserte områdene.

=== Jakt og føde ===
[[Fil:Lepus americanus.jpg|thumb|[[Snøskohare]]n er et vanlig bytte før rødgaupa. Kaniner, harer og gnagere utgjør rødgaupas hovedføde.]]

Rødgaupa kan leve lange perioder uten mat, men spiser mye og ofte når det fins godt med mat. Under magre perioder jager den vanligvis større bytter som den kan komme tilbake og spise på ved seinere tilfeller. Rødgaupa jakter ved å spore opp og forfølge byttet sitt, for så å overfalle det etter en kort jakt eller ved direkte angrep. Den foretrekker [[pattedyr]] på mellom 0,7 og {{Nowrap|5,7 kg.}} Hovedbyttet dens varierer avhengig av hvilket område den lever i. I østlige USA er det [[bomullshalekaniner]], og i nord er det [[snøskohare]]r. Der hvor disse to artene lever i samme område, som i [[New England]], utgjør de to rødgaupas hovedføde. I sør blir kaninene og harene av og til erstatta av [[bomullsrotter]] som hovedføde. Rødgaupa er et opportunistisk [[Rovpattedyr|rovdyr]] som, til forskjell fra den mer spesialiserte [[Kanadisk gaupe|kanadiske gaupa]], er tilbøyelig til å endre byttevalget sitt.<ref name="CAP" /> Forskning har vist at variasjonen i føde positivt samsvarer med antallet individer av rødgaupas hovedbytte; mengden av dyrets hovedbytte er derfor avgjørende for valget av føde.<ref>{{Cite journal|last=Baker |first=Leslie A. |coauthors= Robert J. Warrena; Duane R. Diefenbacha; William E. James; Michael J. Conroy |year=2001 |month=January |title= Prey Selection by Reintroduced Bobcats (Lynx rufus) on Cumberland Island, Georgia |journal=The American Midland Naturalist |volume=145 |issue=1 |pages=80–93 |doi=10.1674/0003-0031(2001) |url=http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1674%2F0003-0031(2001)145%5B0080%3APSBRBL%5D2.0.CO%3B2 |accessdate=2008-10-23}}</ref>

Rødgaupa jakter dyr av mange ulike størrelser og anpasser jaktteknikken sin avhengig av hvilket dyr den jakter. Når den jakter smådyr, for eksempel [[gnagere]], [[ekorn]], [[fisk]] og [[insekter]], jakter den i områder hvor det er godt med bytte. Den ligger stille, kryper eller står stille og venter på at offeret skal komme nær; da angriper den og tar tak i byttet med sine vasse, inntrekkbare [[Klo|klør]]. For dyr som er litt større, for eksempel kaniner og harer, forfølger den dyret til den kommer mellom 6 og {{Nowrap|10 m}} fra byttet, før den løper fram og angriper. Ved sjeldne anledninger spiser den også større dyr som [[rødrev]]er, [[mink]]er, [[skunk]]er og mindre [[hund]]er og [[huskatt]]er.<ref name="Whitaker" /> Det hender også iblant at de jakter [[buskap]] og [[fjærkre]]. Selv om større buskap som [[storfe]] og [[hest]] ikke blir angrepet, utgjør rødgaupa en trussel mot mindre arter som [[får]] og [[geit]]er. Ifølge ''National Agricultural Statistics Service'' drepte rødgaupa {{formatnum: 11100 }} får i 2004, noe som utgjør {{Nowrap|4,9 %}} av det totale antallet får som ble drept av rovdyr det året.<ref>{{Kilde www|url=http://usda.mannlib.cornell.edu/MannUsda/viewDocumentInfo.do?documentID=1628 |tittel=Sheep and Goats Death Loss |besøksdato=23. oktober 2008 |utgiver=USDA Economics, Statistics and Market Information System}}</ref> Imidlertid kan dette tallet være noe misvisende ettersom rødgaupa også er en [[åtseleter]] som spiser på restene av det som andre dyr har drept.<ref>{{Cite journal|authors=Jennifer C. C. Neale, Benjamin N. Sacks, Michael M. Jaeger, Dale R. McCullough |year=1998 |month=april |title=A Comparison of Bobcat and Coyote Predation on Lambs in North-Coastal California |journal=The Journal of Wildlife Management |volume=62 |issue=2 |url=http://links.jstor.org/sici?sici=0022-541X%28199804%2962%3A2%3C700%3AACOBAC%3E2.0.CO%3B2-B&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage |accessdate=2008-10-23|quote=The proportion of Bobcat scats containing sheep consumed by Bobcats was small (4.2%) and occurrence did not peak in the lambing season, suggesting that sheep consumed by Bobcats were scavenged.}}</ref>

Det har skjedd at rødgaupa har drept [[hjortedyr]], særlig på vinteren når mindre bytter er vanskeligere å få tak i, eller når hjortebestandene er store. En studie i [[Everglades nasjonalpark]] viste at et stort flertall av de drepte hjortene (33 av 39) var [[rådyr]], men at rødgaupa også kunne felle dyr på opp til åtte ganger sin egen vekt.<ref name="Everglades" /> Den sporer opp hjorten, ofte når hjorten ligger nede, og kaster seg så fram og biter tak i nakken før den biter av halsen, undersida av hodet og brystet. Ved de få tilfellene hvor rødgaupa dreper hjortedyr, spiser den seg mett og begraver deretter kadaveret under snø eller løv for å kunne komme tilbake seinere og spise av det.<ref name="Whitaker" />

Rødgaupas føde er den samme som hos andre mellomstore rovdyr i samme [[Økologisk nisje|økologiske nisje]]. Forskning i [[Maine]] har imidlertid ikke påvist konkurranse mellom rødgaupa og [[prærieulv]]en eller [[rødrev]]en; overlappende revirer og avstand mellom revirer var tilfeldige hos de overvåkede dyra.<ref>{{Cite journal|last=Major |first=JT |coauthors=JA Sherburne | year=1987 |title= Interspecific relationships of Coyotes, Bobcats, and Red Foxes in western Maine |journal=Journal of Wildlife Management |volume=51|issue=3 |pages=606–616 |url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=1651611|accessdate=2008-10-23}}</ref> Med den kanadiske gaupa er det imidlertid tydelig hvordan de to artene påvirker hverandres utbredningsmønster: Konkurranse fra rødgaupa antas å ha hindra videre utbredelse av det andre kattedyret.<ref name="CanLynx" />

=== Forplantning og livssyklus ===
[[Fil:07-03Bobcat.jpg|thumb|right|En rødgaupe i fangenskap som hviler i et tre.]]
Rødgauper lever vanligvis mellom seks og åtte år, og bare et fåtall blir over ti år gamle. De eldste kjente individene levde i 16 år i vill tilstand og 32 år i fangenskap.<ref name="mort" />

De begynner vanligvis å [[Paring|parre]] seg den andre sommeren de lever, selv om hunner kan starte allerede sitt første år. [[Sperma]]produksjonen starter hvert år i september eller oktober, og hannene er fruktbare fram til sommeren. En dominant hann reiser rundt med en hunn og parer seg med henne flere ganger, vanligvis fra vinteren til tidlig på vårparten; dette varierer noe avhengig av hvor de befinner seg, men det meste av paringa finner sted i februar-mars. Paringsleken kan foregå på en rekke ulike måter, blant annet ved jukking, jaging eller ved å ligge i bakhold. Andre hanner kan komme innom, men de involveres ikke i leken. Når hannen forstår at hunnen er mottakelig, holder han henne fast med et kattetypisk nakkegrep og parer seg med henne. Hunnen kan deretter gå videre og pare seg med flere hanner.<ref name="Whitaker" /> Hannene pleier vanligvis også å pare seg med flere hunner.<ref name="tx" /> Under akta kan den ellers relativt stille rødgaupa gi fra seg høye skrik, vesinger eller andre lyder.<ref name="wal" /> Forskning i [[Texas]] har antyda at det er nødvendig for rødgaupa å ha et revir for å pare seg; de studerte dyra uten revir mangla identifisert avkom.<ref name="Texas" /> Hunnens [[brunst]]syklus varer i 44 dager, og brunstigheten varer i fem til ti dager. Rødgauper er fruktbare livet ut.<ref name="cons" /><ref name="tx" />

Hunnen oppdrar ungene alene. Én til seks, men vanligvis to til fire, kattunger blir født i april eller mai, etter ca. 60–70 dagers [[drektighet]]. Det forekommer også at det fødes et andre kull i slutten av september. Hunnen føder vanligvis i en eller annen type innelukka rom, vanligvis i en liten hule ([[hi]]) eller en hul stamme. Ungene åpner øynene sine etter ni til ti dager. De begynner å utforske omgivelsene etter de første fire ukene og avvennes fra morsmelka etter cirka to måneder. Innen tre til fem måneder begynner de å reise rundt med mora.<ref name="wal" /> De jakter selvstendig på høsten i sitt første år, og forlater vanligvis mora si etter dette.<ref name="Whitaker" /> I [[Michigan]] har det imidlertid blitt observert unger som har blitt hos mora helt fram til neste vår.<ref name="tx" />