Redigerer Réunion (avsnitt)

=== Plantasjeøkonomi ===
Frem til [[1715]] var Det franske Ostindiakompani fornøyd med å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men [[kaffe]] ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra [[Jemen]], og mellom [[1715]] og [[1730]] ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk [[slaveri|slaver]] fra [[Afrika]] for å øke produksjonen og etablere en [[plantasjeøkonomi]].<ref name="SNL" /><ref name="his" />

Réunion fikk sitt navn i [[1793]], som en følge av den [[franske revolusjon]]en og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra [[Marseille]] og nasjonalgarden i [[Paris]] [[10. august]] [[1792]]. I [[1801]] ble øya døpt om til ''Île Bonaparte'', etter [[Napoléon Bonaparte]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble øya i [[1810]] okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon».<ref name="WSM" /> Da Frankrike fikk tilbake øya ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]], beholdt øya sitt navn «Bourbon» til etter kongehuset Bourbons andre fall i [[1848]]. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, [[Rodrigues]], [[Mauritius]] og [[Seychellene]] forble britiske.

Kaffeplantasjene ble ødelagt av [[syklon]]er på begynnelsen av [[1800-tallet]],<ref name="his" /> og engelskmennene introduserte [[sukkerrør]] og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I [[1819]] startet man også opp med produksjon av [[vanilje]]. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon».

I [[1848]] ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde.

De gode tidene for handel varte frem til [[1870]]. Etter ti års bygging åpnet den 171 [[Kilometer|km]] lange [[Suezkanalen]] i [[1869]] og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom [[Europa]] og [[Asia]].<ref name="his" /> Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra [[Cuba]] og [[Europa]]. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.