Redigerer Purpur (avsnitt)

== Fargekjemi ==
Den fremste kjemiske bestanddelen for tyrisk purpurfarge ble avdekket av Paul Friedländer i 1909 og besto av 6,6′-dibromoindigo, en bestanddel som tidligere hadde blitt syntesert i 1903. Fargen var således vist å være en organisk bromid sammensetning.<ref>Friedlaender, P. (1909): «Zur Kenntnis des Farbstoffes des antiken Purpurs aus Murex brandaris» [engelsk oversettelse: «On the identification of the ancient purple dye from Murex brandaris»] i: ''Monatshefte für Chemie'' '''30''': 247</ref><ref>Sachs, F. & Kempf, R. (1903): «Über p-Halogen-o-nitrobenzaldehyde» i: ''Ber. Dtsch. Chem. Ges.'' '''36''' (3): 3299–3303. doi:[http://dx.doi.org/10.1002%2Fcber.190303603113 10.1002/cber.190303603113].</ref> Imidlertid har det aldri blitt syntesert kommersielt.<ref>«Indigo». ''Encyclopædia Britannica''. V (15. utg.). Chicago: Encyclopædia Britannica, Inc. 1981. ss. 338. ISBN 0-85229-378-X.</ref><ref>Cooksey C. J. (2001): [http://www.mdpi.org/molecules/papers/60900736.pdf «Tyrian purple: 6,6’-Dibromoindigo and Related Compounds»] (PDF). Molecules 6 (9): 736–769. doi:[http://dx.doi.org/10.1002%2Fcber.190303603113 10.3390/60900736].</ref>

Gjennom en langvarig prosess av prøving og feiling klarte en engelsk ingeniør, John Edmonds, å gjenoppdage hemmeligheten hvordan å farge med tyrisk purpur.<ref>Edmonds, John (2000): ''Tyrian or Imperial Purple: The Mystery of Imperial Purple Dyes'', Historic Dye Series, no. 7 (Little Chalfont, Buckinghamshire, England: John Edwards). Se også [http://www.imperial-purple.com/profile.html artikkel om John Edmonds] {{Wayback|url=http://www.imperial-purple.com/profile.html |date=20110713022226 }}</ref> Han forsket på oppskrifter og observasjoner av faring fra [[1400-tallet]] og fram til [[1700-tallet]], og undersøkte den biotekniske prosessen bak fermentering av [[vaid]]. Etter å ha samarbeidet med en kjemiker klarte Edmonds å komme opp med hypotesen at en alkalisk fermentering i et kar var nødvendig. Han studerte en ufullstendig oppskrift for tyrisk purpur som hadde blitt nedtegnet av [[Plinius den eldre]]. Ved å endre prosenten av sjøsalt i fargekaret og legge til [[pottaske]], var han i stand til oppnå å farge ull i en purpurfarge.<ref>Chenciner, Robert Madder (2000): [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=108736053 ''Madder Red. A History of Luxury and Trade: plant dyes and pigments in world commerce and art'']. Richmond: Curzon Press. s. 295</ref>