Redigerer Polsk (avsnitt)

==Fonologi==
Den polske [[fonetikk]]en omfatter 8 vokaler og et velutbygd konsonantsystem bestående av 43 konsonanter (63 hvis man tar hensyn til konsonantvariasjoner, allofoner). Av den grunn er polsk et konsonantisk språk.

Uttalen følger mer eller mindre skrivemåten, men unntak består i konsonantassimilasjoner, uttalen av konsonanter i finitt utlyd samt uttalen av nasalvokalene i forskjellige posisjoner. 

===Prosodi===
Polsk har en langt enklere prosodi enn norsk. Språket mangler tonemforskjeller, trykket faller praktisk talt alltid på nest siste stavelse, og det skjelnes ikke mellom lange og korte vokaler. Polakker som lærer norsk, kan derfor ha problemer med å differensiere mellom "tak":"takk", "lek":"lekk" o.l. Det naturlige for en polakk er å uttale "lek" og "lekk" likt, som [lek] med en halvvlang vokal (slik vil forøvrig også "leg" og "legg" bli uttalt, siden stemte konsonanter mister stemtheten i utlyd).

Prosodisk er polsk vesentlig lettere å tilegne seg enn slaviske språk som russisk, hvor trykket kan falle på en hvilken som helst stavelse i ordet og ofte flytter seg under bøyning, og tsjekkisk, hvor det skjelnes mellom lange og korte vokaler.

===Assimilasjoner===
Polske konsonantgrupper kan i uttale være enten stemte eller ustemte, aldri begge deler. Assimilasjoner vil da forekomme når to eller flere konsonanter av forskjellig stemthetskvalitet (stemt og ustemt) står ved siden av hverandre, og går ut på at én eller flere av konsonantene forandrer sin stemthet slik at konsonantgruppen blir av én stemthetskvalitet. 

I finitt utlyd uttales de stemte konsonantene b, d, dz, dź, dż, g, w, z, ź, ż/rz henholdsvis som sine ustemte motparter p, t, c, ć, cz, k, f, s, ś, sz. 

====Intern assimilasjon====
Intern assimilasjon innebærer assimilasjon inne i et ord. På polsk kan den være både progressiv og regressiv.

'''Regressiv assimilasjon'''<br />
Vanligst på polsk er regressiv assimilasjon, som går ut på at stemthetsprosessen går bakover i ordet. Stemtheten til de foregående konsonanter tilpasses da stemtheten til den siste konsonanten i konsonantgruppen.

Hvis en stemt konsonant (b, d, dz, dź, dż, g, rz, w, z, ź, ż) etterfølges av en ustemt konsonant (c, ć, cz, f, k, p, s, ś, sz, t), blir den således selv ustemt. På samme måte blir en ustemt konsonant (c, ć, cz, f, k, p, s, ś, sz, t) etterfulgt av de stemte konsonantene b, d, dz, dź, dż, g, s, ś, sz, t, ż selv stemt. 

''Eksempler'':
*rozkaz (stemt z foran ustemt k >> z blir ustemt; stemt z i finitt utlyd >> z blir ustemt) uttales [roskas]
*mózg (stemt g i finitt utlyd >> g blir ustemt; stemt z foran ustemt g >> z blir ustemt) uttales [musk]
*jeźdźcze (stemt ź og dź foran ustemt cz >> ź og dź blir ustemt) uttales [jeśćcze]
*prośba (ustemt ś står foran stemt b >> ś blir stemt) uttales [proźba]

'''Progressiv assimilasjon'''<br />
Progressiv assimilasjon innebærer at stemthetsprosessen går forover i ordet. Stemtheten til de etterfølgende konsonanter tilpasses da stemtheten til den første konsonanten i konsonantgruppen. Progressiv assimilasjon oppstår kun når en ustemt konsonant etterfølges av de stemte w og rz (ikke ż!), som da blir ustemt. 

''Eksempler'':
*świat (ustemt ś foran stemt w >> w blir ustemt) uttales [śf’at]
*krzesło (ustemt k foran stemt rz >> rz blir ustemt) uttales [kszesło]
*także (ustemt k foran stemt ż >> k blir stemt) uttales [tagże]

====Ekstern assimilasjon====
Ekstern assimilasjon innebærer konsonantassimilasjon mellom to ord (kun hvis det første ordet ender på konsonant, og det andre ordet begynner med konsonant). Den finitte konsonanten i det første ordet tilpasser seg alltid stemtheten til den første konsonanten på det andre ordet.

Eksempler:
*brak wody (ustemt k foran stemt w >> ustemt k tilpasser seg den stemte w og blir stemt) uttales [brag wody]
*przed chwilą (stemt d foran ustemt ch >> stemt d tilpasser seg den ustemte ch og blir stemt) uttales [pszet chfilą]

====Andre assimilasjoner====

'''Assimilasjon med ch, h'''<br />
Reglene for intern (progressiv og regressiv) og ekstern assimilasjon gjelder også for den ustemte konsonanten ch, skjønt denne har vanligvis ingen stemt motpart. 

''Eksempler'':
*chrzan (ustemt ch foran stemt rz >> stemt rz blir ustemt) uttales [chszan]
*chwała (ustemt ch foran stemt w >> stemt w blir ustemt) uttales [chfała]

Konsonanten h er den historiske stemte motparten til den ustemte ch, men representerer i de fleste tilfeller samme fonetiske verdi som ch. Stemt h blir av polakker uttalt sjeldent (hvis i det hele tatt) – kun foran en stemt konsonant inne i et ord (et eksempel er navnet Bohdan, som uttales [bohdan], ikke [bochtan]), eller i eksterne assimilasjoner (for eksempel dach domu [dah domu]). De fleste polakker gjør derimot ingen forskjell på h og ch i andre posisjoner, og uttaler da h som ch.

'''Assimilasjon med l, ł, r'''<br />
De stemte sonantene l, ł, r blir ustemt kun i utlyd etter en konsonant. Denne konsonanten kan i teorien være ustemt eller stemt, men i praksis vil den på grunn av sin posisjon alltid være (fonetisk) ustemt. 

''Eksempler'':
*plótł (stemt ł i utlyd >> stemt ł blir til ustemt ł)  
*upadł (stemt ł i utlyd >> stemt ł blir til ustemt ł; stemt d foran ustemt ł >> stemt d blir ustemt) uttales [upatł] (med ustemt ł)

Sonantene l, ł, r blir dessuten også ustemt mellom to ustemte konsonanter (som for eksempel i ''krtań'' eller ''jabłko''). Ellers er de alltid av stemt kvalitet.

===Nasalvokalene===
Polsk er det eneste slaviske språket som har bevart de gammelslaviske nasalvokalene. I skrift markeres de med det diakritiske tegnet ''ogonek'' (som '''ą''' og '''ę'''). I motsetning til nasalvokalene i for eksempel det franske språket, er de polske imidlertid asynkrone, det vil si at hver nasalvokal uttales først som en vokal etterfulgt av en nasal semivokal, eller en nasalvokal etterfulgt av en nasal semivokal. Derfor uttales '''ą''' snarere som  {{IPA|[ɔɰ̃]}} fremfor {{IPA|[ɔ̃]}}. Grunnen til at nasal ''o'' uttrykkes i skrift som nasal ''a'' er rent historisk. På tiden da den polske ortografien ble normert, ble denne nasalvokalen uttalt som nasal ''a'', og denne skrivemåten er bevart frem til i dag.

Nasalvokalenes asynkronhet er utgangspunktet til en rekke fonetiske forandringer i deres uttale i ulike posisjoner:

{| class="wikitable"
! uttale av ą
! uttale av ę
! posisjon
! eksempel
|-
| align="center" | [ą] ||align="center" | [ę] || align="center" | foran f, f’ w, w’, s, z, sz, rz/ż, ś, ź, ch/h, ch’/h’ || wąs [wąs], kęs [kęs]
|-
| align="center" | [ą] ||align="center" | [e], [ę]|| align="center" | i utlyd || idę [ide] / [idę], idą [idą]
|-
| align="center" | [o] ||align="center" | [e] || foran sonantene ł, l || wziął [wźoł], wzięła [wźeła]
|-
| align="center" | [om] ||align="center" | [em] || foran labialene p, b || gołąb [gołomp], sęp [semp]
|-
| align="center" | [om’] ||align="center" | [em’] || foran de myke p’, b’ || kąpiel [kom’p’el], gołębia [gołem’b’a]
|-
| align="center" | [on] ||align="center" | [en] || foran dentalene t, d, c, dz || kąt [kont], wędka [wentka]
|-
| align="center" | [oń] ||align="center" | [eń] || foran palatalene ć, dź || ująć [ujońć], pięć [p’eńć]
|-
| align="center" | [on]<sup>(1)</sup> ||align="center" | [en]<sup>(1)</sup> || foran alveolarene cz, dż || pączek [ponczek], podręcznik [podrenczńik]
|-
| align="center" | [oŋ] ||align="center" | [eŋ] || foran velarene g, k || bąk [boŋk], pęknięcie [peŋkńeńće]
|-
| align="center" | [oŋ’] ||align="center" | [eŋ’] || foran de myke g’, k’ || łąki [łoŋ’k’i], węgiel [weŋ’g’el]
|-
| colspan="6" style="font-size:smaller" |
<sup>(1)</sup> ''n'' betegner her alveolar ''n''
|}