Redigerer Politiet (Norge) (avsnitt)

== Historie ==
=== Før 1936 ===
Før politiloven av 1936 hadde man en blanding av [[kommune|kommunal]] og [[stat]]lig politiordning. Politiets øverste ledere lokalt, dvs. [[politimester]]en og et fåtall andre lederstillinger, var statlige, mens betjenter og konstabler var kommunalt lønnet. Politiet hadde for øvrig flere oppgaver enn i dag. Ledelsen av [[Norges brannvesen|brannvesenet]], [[bygningsvesen]]et, [[havnevesen]]et og flere andre oppgaver lå i mange byer til politiet.

Ledelsen av politiet var i prinsippet et statlig anliggende, og staten utøvde styring gjennom lederne, som var statens menn. Den sentrale ledelse av politiet lå i [[Justis- og politidepartementet]], som var blitt opprettet allerede i 1818. Ved at størsteparten av utgiftene ble dekket av kommunene, fikk imidlertid kommunene etter hvert betydelig innflytelse over politiet lokalt.

[[Politihøgskolen|Politiskolen]] ble opprettet i 1919 som det første sentrale politiorgan. «[[Statspolitiet (1931–1936)|Statspolitiet]]» ble opprettet i 1932 som egen organisert enhet og var et sentralt organ for operativ tjeneste. Tidligere hadde det vært en ordning hvor staten kunne leie kommunalt ansatt politi mot refusjon til kommunene for oppgaver staten ville ha utført, og det var fra forbudstiden og fremover blitt engasjert en del statslønnete betjenter som hadde som hovedoppgave å bekjempe ulovlig innførsel og omsetning av [[Etanol|alkohol]].

Politilovkomitéen av 1912 fremla sin rapport i 1914 og foretok i denne en meget grundig gjennomgang av politiordningen i landet. Etter at enkelte av komitéens forslag, bl.a ett om å opprette en sentral politidirektørstilling, var skrinlagt, ble omsider komitéens arbeid fulgt opp ved politiloven av 10. juni 1927. Loven innførte en enhetlig politiordning for hele landet. 1927-loven baserte seg imidlertid på en utgiftsfordeling mellom stat og kommune, hvor kommunene fortsatt stod for lønnsutgiftene til størsteparten av personalet.

=== 1936 ===
Ved politiloven av den 13. mars 1936 var det en hovedsak at politiet fullt ut skulle være statlig. Dette var i det vesentlige motivert ut fra det syn at politiets oppgaver etter sin art burde anses som statlige og ut fra et ønske om å skape en ryddigere og mer enhetlig politiorganisasjon. Kommunenes rolle etter den gamle politiordningen bidro til å skape uklare og uoversiktlige ansvarsforhold. Loven etablerte imidlertid likevel en refusjonsplikt for kommunene til staten for deler av politiutgiftene, men uten at dette rokket ved prinsippet om det statlige politi.

Ellers var det en hovedsak å lovfeste de grunnleggende regler om politiets organisasjon og personale. Loven forbød også opprettelsen av «frivillige ordensvern». Slike hadde i en del byer spilt en viss rolle i forrige århundre, hvor de opptrådte som et slags reservepoliti med politimesterens godkjennelse, men fremstod etter hvert som et alvorlig problem i lys av de ytterliggående politiske bevegelser og den sosiale uro som preget tiden.

Et sentralt tema da loven av 1936 ble lagt frem, var også behovet for å fastlegge organiseringen av det ekstraordinære politi, hvorav det viktigste var [[Utrykningspolitiet]], som i sin opprinnelige form delvis hadde karakter av et anti-opprørspoliti.

Loven gjaldt ikke for [[lensmann|lensmenn]] og lensmannsbetjenter med mindre det uttrykkelig var sagt. Den eneste bestemmelsen av betydning for lensmannsetaten var regelen i den opprinnelige lovens §&nbsp;6, som ga lensmannen ledelsen av politiet på landsbygda, og regelen i §&nbsp;20, som innskrenket organisasjonsfriheten.

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] samarbeidet det norske politiet til en viss grad med den tyske okkupasjonsmakten. Norsk politi ble organisert etter tysk mønster. [[Politidepartementet]] og [[statspolitiet]] ble opprettet med henholdsvis [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Karl Marthinsen]] som ledere. Begge var medlemmer av [[Nasjonal samling]], og norske politimenn ble oppfordret til å melde seg inn. I [[1942]] var hele 30 % NS-medlemmer, noe som er mer enn i noen annen offentlig etat. Norsk politi deltok også i forfølgelsen av utsatte grupper; blant annet [[deportasjonen av de norske jødene]] i [[1943]]. Mange politifolk var likevel skeptiske til NS og [[nazisme]]n, og motarbeidet okkupasjonsmakten og det nazistiske regimet. Etter krigen måtte politiet etterforske sine egne. 2200 av 4500 norske politimenn ble [[Suspensjon (arbeidsforhold)|suspendert]], men drøye halvparten av dem fikk beholde jobben. Syv norske politimenn ble henrettet for å vært ansvarlige for drap og tortur.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Øystein Hetland: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1721-norsk-politi-under-andre-verdskrig.html «Norsk politi under andre verdskrig»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

=== Ny uniformering på biler i 2012 ===
I 2012 ble det innført ny uniformering av politibiler i Norge, der man gikk vekk fra de rød og blå stripene med [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]] langs sidene. Bakgrunnen for den nye uniformeringen var at bilene skulle bli mer synlige i trafikken.<ref>{{Kilde www|url=https://dinside.dagbladet.no/motor/her-er-politiets-nye-biler/61445868|tittel=Her er politiets nye biler|besøksdato=2022-12-11|dato=2012-08-02|fornavn=Kristin|etternavn=Sørdal|språk=no|verk=dinside.no}}</ref>

=== Reformen i 2015 ===
[[Politireformen i Norge 2015]] hadde som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid. Reformen trådte i kraft i 2016.

=== Reformarbeid fra 2017 ===
I 2017 oppnevnte Justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere Politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene. Arbeidsgruppen ble ledet av [[Joakim Lystad]]. Lystad-utvalget la frem sine anbefaler i 2018, og foreslo økt spesialisering i politihøgskoleutdanningen, større rekruttering av kompetanse fra sivile utdanninger, opprettelse av et kunnskapssenter for politietaten, styrket nasjonal krisehåndteringsevne og alternative innganger til politiyrket, slik det fantes i det britiske politiet.<ref>{{kilde www |url=https://www.politiet.no/en/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2018/02/08/vil-styrke-utdannelsen-av-politifolk/ |tittel=Arbeidsgruppe vil styrke utdannelsen av politifolk |besøksdato=2018-04-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20180406101932/https://www.politiet.no/en/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2018/02/08/vil-styrke-utdannelsen-av-politifolk/ |arkivdato=2018-04-06 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.parat.com/parat24/parat-politiet-onsker-kompetanseloft-velkommen-2137-367767|tittel=Parat: Politiet ønsker kompetanseløft velkommen|besøksdato=2022-12-11|dato=2018-02-06|språk=nb|verk=www.parat.com|forlag=Parat24|sitat=Politidirektoratet har ferdigstilt rapporten om politiets kapasitets- og kompetansebehov de kommende ti-årene. I rapporten fremmes det ønske om å redusere ansatte med politiutdanning og øke antallet ansatte med utdanning innen informatikk, teknologi, økonomi og analyse. {{!}}  Parat har omlag 900 medlemmer i politi- og lensmannsetaten hovedsakelig innen sivilt ansatte og politiledere. Leder i Parat politiet, Unn Kristin Olsen, og leder av Norges Politilederlag, Geir Krogh, håper justisministeren vil bruke rapporten til et kompetanseløft både for ansatte og ledere i politiet.}}</ref>

=== Rusreformen i 2021 ===
I forbindelse med [[Rusreformen]] i 2021 kom det frem at politiet i debatten om rusreformen beskrev en praksis der de foretar ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. [[Riksadvokaten]] har klargjort at politiets praksis har vært ulovlig og at rutinene ved slik ransaking måtte gjennomgås.<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mye-verre-enn-nav-skandalen/73624076
| tittel=- Mye verre enn Nav-skandalen
| utgiver=[[Dagbladet]]
| dato=2021-04-09
| forfatter=Jørgen Gilbrant
| besøksdato=2022-04-30
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-vil-ha-full-gjennomgang-av-ransaking-i-narkotikasaker-1.15454197
| tittel=Riksadvokaten vil ha full gjennomgang av ransaking i narkotikasaker
| utgiver=[[NRK]]
| dato=2021-04-13
| forfatter=Julia Kirsebom Thommessen
| besøksdato=2022-04-30
}}</ref> Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlig ransaking bør avvises i retten. I tillegg ønsket de reaksjoner overfor politi som utfører ulovlige ransakinger.<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-straffe-politiet/73579398
| tittel=Vil straffe politiet
| utgiver=Dagbladet
| dato=2021-04-09
| forfatter=Jørgen Gilbrant
| besøksdato=2022-04-30
}}</ref>