Redigerer Polen (avsnitt)

=== Topografi ===
[[Fil:2 SPN 01.jpg|thumb|Sanddyner i Słowiński nasjonalpark{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]]
[[Fil:Gora Cisowa 03.jpg|thumb|Masuria]]

[[Fil:Pieniny Trzy Korony.jpg|thumb|Pieniny («De tre kroner»)]] 
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3&nbsp;% av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet [[Rysy]], som reiser seg {{formatnum:2499}}&nbsp;moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs [[Gdańskbukten]] finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av [[det nordeuropeiske lavlandet]]. Lavlandet strekker seg fra [[Østersjøen|Østersjøkysten]] i nord til fjellområdene i sør. 

Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem [[Topografi|topografiske områder]] fra nord til sør; ''kystslettene'', ''innsjøområdene'', ''de sentrale slettene'', ''dalførene og lavlandsområdene i sør'' og ''fjellområdene''. 

==== Kystslettene ====
''Kystslettene'' er en lavtliggende region formet av [[Sediment|sedimentavleiringer]] fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, [[Odra]] i den førstnevnte og [[Wisła]], som danner et stort delta i den sistnevnte.

==== Innsjøområdene ====
Sør for kystslettene ligger ''innsjøområdene'', hvor man finner noen av [[Europa]]s best bevarte [[urskog]]er. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene [[Warta]] og [[Noteć]], samt vest for elven Wisła, kalles for ''[[det pommerske innsjøplatå]]''. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for ''[[de masuriske sjøer]]'', og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, [[Śniardwy]] (113,8 km²) og [[Mamry]] (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens {{formatnum:9300}} innsjøer som overstiger {{formatnum:10000}}&nbsp;m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10&nbsp;% av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

==== Det sentrale slettelandet ====
Sør for innsjøområdene ligger ''det sentrale slettelandet'', som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte [[Morene|morener]] eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som [[Bug (elv)|Bug]], Wisła, [[Noteć]], Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.

==== Dalførene ====
Sør for det sentrale slettelandet finnes ''dalførene'', et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. [[Topografi]]en til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av [[Schlesien]] finnes store kullfelter.

==== Fjellområdene ====
Det sørligste topografiske området (''fjellområdene'') befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av [[Sudetene]] og i sørøst av [[Karpatene]]. Høyest i Sudetene er fjellkjeden [[Karkonosze]] med toppen [[Śnieżka]] (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene [[Beskidene]], som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs [[Østerrike]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Ukraina]], [[Ungarn]], [[Serbia]] og [[Romania]]. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av [[Tatrafjellene]], med landets høyeste fjell, [[Rysy]], på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over {{formatnum:2000}} meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.