Redigerer Platanlønn (avsnitt)

== Status i Norge ==
Platanlønn ble innført til Norge som et prydtre på midten av [[1700-tallet]]. Klimaet mange steder i Norge passer svært godt for arten. Forvillet platanlønn ble først rapportert i siste halvdel av 1800-tallet. Den er nå forvillet i alle fylker nordover til [[Troms]]. Den finnes i kyst-, fjord- og dalstrøk, men har ikke klart å etablere seg i de mest typiske innlandsområdene. På [[Østlandet]] finnes den nesten ikke nord for [[Mjøsa]], og utbredelsen har også en luke mellom [[Langesundsfjorden]] og [[Risør]]. I [[Trøndelag]] vokser den opp til 440 moh., og den norske høyderekorden er på 500 moh. i [[Telemark]].<ref name="blyttia" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Fremstad
| tittel=Platanlønn ''Acer pseudoplatanus''
| publikasjon=Artsdatabankens faktaark
| utgivelsesår=2012
| nummer=244
| url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark244.pdf
| issn=1504-9140
| besøksdato=2019-10-21
| arkiv-dato=2016-07-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160713090924/http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark244.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

I flere edelløvskogreservater nord på [[Vestlandet]] finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. På [[Sunnmøre]] er arten målt til 31 m høy. Hjortebeite ([[ringbarking]]) på naturlige treslag som [[alm]] og [[ask]] gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensial i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er [[Rjukan]], hvor det trange dalføret i øst–vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.{{tr}}

Arten har omfattende negative økologiske effekter ved at den koloniserer store områder i både løvskog og barskog og invaderer overlatt kulturmark, som semi-naturlige enger og [[lynghei]]. Den forekommer i så store mengder at den fortrenger andre arter, som [[lind]] og rødlistearten [[barlind]]. Bladstrøet vil sikkert påvirke jordkjemien, dyrene i strølaget og undervegetasjonen, men dette er ikke undersøkt i Norge. [[Kjerneved]]en råtner ikke like tidlig som hos [[osp]], noe som påvirker [[hakkespetter]] og dyr som bruker hakkespetthull, for eksempel [[flaggermus]].<ref name="fremmedart" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T.C. Michaelsen
| tittel=Aspen ''Populus tremula'' is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway
| publikasjon=Scandinavian Journal of Forest Research
| utgivelsesår=2015
| bind=31
| nummer=5
| side=477–483 
| doi=10.1080/02827581.2015.1133844
| issn=1651-1891}}</ref>

Platanlønn er oppført i [[Fremmedartslista]], en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert til å ha ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.<ref name="fremmedart " /> Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter i fremmedartslista.{{tr}}