Redigerer Pinsebevegelsen i Norge (avsnitt)

=== Vekkelse og stagnasjon ===
Tross latterliggjøring og motstand vokste pinsebevegelsen raskt. Særlig på [[Sørlandet|Sør-]] og [[Østlandet]], og spesielt i [[Telemark]], ble det dannet nye menigheter. Menighetsplanting eller etablering av virksomhet på nye steder har alltid stått sentralt i bevegelsen. Når nye menigheter etableres dannes såkalte ''utposter''. Disse er ikke selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, men underlagt modermenigheten.

Allerede fra nyttår 1907 spredde vekkelsen i Kristiania seg med stor fart utover i landet. Flere steder begynte man med regelmessige samlinger. Barratt ønsket ikke å etablere en ny kristen bevegelse, men ville at de kristne samfunnene heller skulle bli fornyet. Slik gikk det ikke, og han ble grunnleggeren av pinsebevegelsen i Norge.

Utover på [[1930-årene|1930-tallet]] var Norge preget av vekkelser flere steder. Dette påvirket en rekke menigheter og kirkesamfunn og var en vekstperiode for hele kristenheten i Norge.

Fra 1945, etter [[andre verdenskrig|krigen]], stagnerte veksten. Denne perioden var preget av en dypere og mer personlig innvielse i [[bønn]] og [[faste]].

I 1937, tretti år etter etableringen, var det 16&nbsp;783 pinsevenner i Norge. Ved 50-årsminnet i 1957 var det 249 pinsemenigheter med 26&nbsp;474 pinsevenner i Norge. I 2007 er tallet omtrent 42&nbsp;000, dersom man teller med barn.