Redigerer Peter Cetera (avsnitt)

== Karriere ==
=== Tenor og bassist i Chicago ===
I desember 1967 var Peter Cetera på et show med «The Big Thing». Han ble imponert av kombinasjonen av rock og blåserrekke. To uker senere hadde Cetera forlatt The Exceptions og blitt med i bandet The Big Thing. Ikke lenge etter skiftet de navn til Chicago Transit Authority og deretter ble navnet forkortet til Chicago, etter klager fra etaten. Deres første album, ''[[The Chicago Transit Authority (album)|The Chicago Transit Authority]]'', ble utgitt i 1969 på [[Columbia Records]]. Cetera sang førstevokal på tre av elleve låter, og utfylte dermed de andre førstevokalistene i bandet, keyboardist [[Robert Lamm]] og gitarist [[Terry Kath]] som hadde [[baryton]]-stemmer.

Oppfølgeralbumet ''[[Chicago (album)|Chicago]]'' ble en suksess. «[[25 or 6 to 4]]» var den første hit-låten med Cetera på førstevokal. Han bidro også med sin første selvskrevne låt på dette albumet, «Where Do We Go From Here?»

I løpet av 1970-årene ble Peter Cetera en av hovedlåtskriverne i bandet, med flere hits som for eksempel: «[[Wishing You Were Here]]» , «[[Happy Man]]», «[[Baby, What A Big Surprise]]»  samt deres første store suksess, «[[If You Leave Me Now]]», som gikk helt til topps på hitlistene i 1977.

Albumet ''[[Chicago XIV]]'' fra 1980 solgte dårlig og endte på 71.-plass på [[Billboard Hot 100]]. Columbia Records kvittet seg med bandet.

I 1981 utga Peter Cetera sitt første soloalbum på [[Warner Bros. Records]], men det ble ingen suksess. Ifølge Cetera var årsaken at Warner Bros. nektet å promotere albumet av frykt for at han skulle forlate bandet, som nylig hadde signert kontrakt med Warner Bros.

Chicago gjorde comeback med sitt neste album ''[[Chicago 16]]'' i 1982, da hit-låten «[[Hard To Say I'm Sorry]]» skrevet av produsenten [[David Foster]] og Peter Cetera, gikk helt til topps på hitlistene. Sangen var med i filmen «Summer Lovers» med [[Daryl Hannah]]. De skrev også «[[Love Me Tomorrow]]» som nådde 22.-plass. 

I 1984 kom ''[[Chicago 17]],'' som solgte seks millioner eksemplarer i USA alene og således ble deres største suksess noensinne. Cetera sang førstevokal på samtlige fire singler (og hadde selv vært med og skrevet tre av dem): «Stay the Night» (#16), «Hard Habit to Break» (#3), «You're the Inspiration» (#3) og «Along Comes a Woman» (#14).

Chicago hadde – med ett unntak – kun hatt logoen sin i forskjellige former på platecoverne. Men da [[MTV]] ble populært, ble Cetera frontfigur og «lederen» for det «ansiktsløse» bandet Chicago.

=== Bruddet med Chicago ===
Da turneen for ''Chicago 17'' var ferdig i mai 1985 ba Cetera om en pause for å spille inn soloalbumet sitt. Men ledelsen og flere av medlemmene mente de burde legge ut på en sommerturné, noe som førte til det endelige bruddet, som ble kunngjort i juli 1985.

=== Solokarrière ===
«[[Glory of Love]]» var hans første single etter at han forlot Chicago, og denne var gjennomgangssang i filmen ''[[The Karate Kid, Part II]]'' og gikk til topps på hitlistene i 1986 i USA og resten av verden. Den vant en [[ASCAP]] Award for mest spilte filmmelodi og en [[BMI Film & TV Award]] for mest spilte sang fra en film. Den ble også nominert til både [[Oscar]] og [[Golden Globe]] i kategorien «beste originalsang», samt en [[Grammy Award]] for beste mannlige pop-vokalist.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.imdb.com/name/nm0149126/awards|tittel=''Peter Cetera – awards''
|tittel=IMDb
|utgiver=IMDb
|besøksdato=19. mai 2012}}</ref>

Da albumet ''[[Solitude/Solitaire]]'' ble utgitt senere i 1986, solgte det over én million eksemplarer i tillegg til å produsere enda en nummer én-hit – «[[The Next Time I Fall]]» – en duett med [[Amy Grant]]. Låten ble nominert til [[Grammy Award]] for beste pop-duett. ''Solitute/Solitaire'' solgte mange flere eksemplarer enn ''[[Chicago 18]]'', det første [[Chicago (band)|Chicago]] albumet uten Cetera.

I 1988 slo han seg sammen med produsenten [[Patrick Leonard]] og utga sitt tredje soloalbum ''[[One More Story]]'' med hitlåten «[[One Good Woman]]» (#4) og «Save Me», den originale åpningstemaet til TV-serien ''[[Baywatch]]''. Leonard var med på å skrive hele 8 av 10 sanger på albumet, inkludert tittelsangen «One More Story», og han spilte også piano og [[synthesizer]] på albumet. Ceteras bror, Kenny, var med og koret. «Save Me» ble skrevet i samarbeid med [[David Foster]], som også var med og skrev suksessen «Glory Of Love»

Dette albumet hadde også en duett – «Sheherazade» – med [[Madonna (artist)|Madonna]] i «[[cameo]]» som «Lulu Smith». Patrick Leonard hadde samarbeidet med Madonna tidligere og skrevet og produsert flere av hennes hitlåter, og det var han som foreslo henne.

I 1989 spilte Cetera inn enda en duett, «[[After All (Cher))|After All]]», denne gangen med [[Cher (artist)|Cher]].<ref name="vh1" /> Denne låten var med i filmen ''[[En Sjanse Til (film)|En Sjanse Til]]'' og nådde 6.-plass på hitlistene i USA.

Han siste album på [[Warner Bros. Records]] kom i 1992, og het ''[[World Falling Down]]''. Det inkluderte en nummer 1 pop hit-låt, «[[Restless Heart (Peter Cetera)|Restless Heart]]», i tillegg til to andre suksessfulle singler «Even a Fool Can See» og en duett med [[Chaka Khan]], «Feels Like Heaven.»

Peter Cetera byttet til [[River North Records]] i 1995 og utga albumet ''[[One Clear Voice]],'' hvorpå han dro ut på turné sammen med country-sangeren [[Ronna Reeves]] som også hadde platekontrakt med River North.<ref name="vh1" />