Redigerer Pest (avsnitt)

==Historie==
Pest har vært kjent i minst 3&nbsp;000 år. Epidemier har vært kjent i [[Kina]] siden [[224 f.Kr.|224 før vår tid]]. Sykdommen dukket opp i store [[pandemi]]er som ødela hele befolkninger i byer gjennom middelalderen. Sykdommen har dukket opp i små utbrudd siden den gang. Den siste store pandemien begynte i Kina i [[1894]]. Den spredte seg til [[Afrika]], [[Stillehavet|stillehavsøyene]], [[Australia]] og [[Amerika]], og i [[1900]] nådde pesten [[San Francisco]]. Pest forekommer fortsatt i [[Asia]], Afrika og [[Sør-Amerika]].

===Middelalderen===
I [[middelalderen]] var det altså mange utbrudd av sykdommen. Særlig kjent er pandemien på midten av [[1300-tallet]], den vi kaller [[svartedauden]]. Men hele fem hundre år før, ved starten av middelalderen, ikke lenge etter at [[det vestromerske rike]] gikk dukken, brøt det ut en pandemi av byllepest. Den gikk, etter hva vi vet, fra [[Egypt]] i sør og til [[Irland]] i nord. Pesten kan godt ha grepet om seg lenger øst også. Datidens (europeiske) forfattere kalte pesten ved navn som ''bubonibus inquinaria'' og ''glandula''. ''Bubon'' er lyskebyll, ''glandula'' betyr kjertel. To andre vanlige sykdommer den gang, som også ble kalt pest av samtiden, var [[kopper (sykdom)|kopper]] (''variola'') og [[dysenteri]] (''dysenteria''), men vi vet sikkert at pandemien i år [[541]] var byllepest, på grunn av navnene den fikk. Utbruddene av pest var flere, men det begynte altså i 541. Resten av århundret dukket det opp utbrudd med overraskende jevne mellomrom, vanligvis med 4 – 12 år mellom hvert utbrudd. De nedtegnelsene om pesten som finnes fra [[500-tallet]] viser bare til symptomer på byllepest, ikke lungepest. Fordi lidelsen ikke så ut til å smitte direkte fra menneske til menneske, var forvirringen stor om hvor sykdommen egentlig kom fra.

Det ble rapportert at dødeligheten på 500-tallet var større blant menn enn blant kvinner. Forklaringen på dette synes å ligge i at kvinnene på den tiden ikke hadde like lang levetid som mennene – kanskje på grunn av mange barnefødsler – slik at eldre menn ble boende sammen i små husholdninger, mens kvinnene stort sett bodde i større husholdninger. De små husholdningene hadde en større konsentrasjon av lopper. Vi kan også tenke på de rent mannlige samfunnene blant munker som små husholdninger. Det kommer ikke klart frem av kildene hvorfor de små husholdningene var mer loppe-befengte, men vi kan kanskje tro at renholdet var dårligere, levekårene dårligere, og sengeplassene tettere.

Det er svært vanskelig å gi noen fornuftige tall på døde etter pesten i [[541]]-[[544]]; datidens kronikører hadde en tendens til å anslå befolkningstall langt over det fornuftige. Men vi kan kanskje regne med en samlet nedgang i befolkningen på mellom 50 og 60 prosent for perioden 541 til [[700]] i forhold til folketallet før pesten.

Det kan være verdt å understreke at pesten ikke var et rent middelalder-fenomen, den fantes både før og etter middelalderen, og det dør fortsatt mennesker av pest. Historisk er det særlig snakk om to store utbrudd, i [[541]]–[[544]] og [[1347]]–[[1350]], men det var også mange mer lokale og mindre omfattende epidemier gjennom hele middelalderen.

Et interessant aspekt ved pesten er hva den gjorde med menneskene og samfunnene som opplevde den. På [[1300-tallet]] ble det gjennomført mange [[pogrom|jødeforfølgelser]] på grunn av pesten: [[Jøde]]ne ble beskyldt for å ha [[Forgiftning|forgiftet]] [[brønn]]er eller for å ha drevet [[trolldom]] som førte til sykdom, og de ble i beste fall jaget, i mange tilfeller drept, etter at de fikk skylda for pesten. Pandemien på 1300-tallet ble enda verre enn i 541, både fordi økt kommunikasjon mellom regionene gjorde det lettere å spre smitte, men også fordi pesten tok form av lungepest, og derved smittet direkte fra menneske til menneske: man behøvde ikke alltid loppa som «mellomstasjon». Pesten kom tilbake i [[1361]]&ndash;[[1363|63]], [[1369]]–[[1371|71]], [[1374]]–[[1375|75]], [[1390]] og [[1400]]! Det var altså ikke slik at pesten var et engangsfenomen som forsvant igjen like raskt som den hadde kommet.

===Renessansen===
Medisinerne strevde med å forstå hva pesten var for en slags sykdom. Men [[jesuitt]]presten pater [[Athanasius Kircher]] kom inn på rett spor: I sitt verk ''Scrutinium Pestis'' fra 1658 påpekte han nærværet av «små ormer» i blodet og konkluderte dermed at sykdommen skyldes [[mikroorganisme]]r. Han var den første som erkjente betydningen av «små vesener» for spredningen av sykdommen. Konklusjonen var korrekt, selv om det han så i mikroskopet sannsynligvis var røde eller hvite blodlegemer. Pater Kircher gikk også inn for hygieniske tiltak som isolasjon, karantene, brenning av de sykes klær, og bruk av ansiktsmasker for å hemme pestens videre spredning.

I [[København]] vedtok man i [[1625]] en «Lovgivning om pest». Man anså at man hadde tre virkemidler: 1) Å formilde [[Gud]]. 2) Isolere de syke. 3) Hindre lukt og urenslighet (sørge for at de døde ble gravd dypt nok ned).

Pestutbruddenes hyppighet fremgår av listen over de årene [[København Universitet]] måtte holde stengt for å hindre smittespredning: [[1546]]–1548, [[1553]]–1554, [[1564]]–1565, [[1575]]–1578, [[1592]], [[1619]], [[1624]]–1625, [[1629]], [[1637]]–1638. I tillegg var et pestutbrudd i [[1601]]–1603 så voldsomt at det i etterkant ble hetende «Den hvite død» (som en motsats til [[svartedauden]], som også fikk sitt eget navn). Under Den hvite død omkom i løpet av ett år femten sogneprester bare på [[Fyn]]. Denne epidemien er også nevnt på egne «pesttavler» i flere kirker, som Stavning<ref>[http://www.panoramio.com/photo/13186615 Stauning kirke - Ringkøbing/Skjern]</ref> og [[Skjern]] kirke<ref>{{Kilde www |url=http://www.skjernsogn.dk/index.php?id=4374 |tittel=Skjern kirke |besøksdato=2009-03-08 |arkiv-dato=2010-12-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101212001407/http://www.skjernsogn.dk/index.php?id=4374 |url-status=død }}</ref> på Vest-[[Jylland]]. En av de beste kilder til kunnskap om en epidemi er [[Perlestikkerbogen]]<ref>[http://www.lokalarkiver.dk/nakskov/text/lokal/perlestik.htm Perlestikkerbogen] {{Wayback|url=http://www.lokalarkiver.dk/nakskov/text/lokal/perlestik.htm |date=20090131092110 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.scholiast.org/history/pesten-i-danmark/1620b.html# |tittel=1620: Perlestikkerbogen, uddrag |besøksdato=2009-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090107045102/http://www.scholiast.org/history/pesten-i-danmark/1620b.html# |arkivdato=2009-01-07 |url-status=død }}</ref> fra [[Nakskov]]. Til Danmark kom pesten fra [[Sverige]] og [[Baltikum]], slik som epidemien som tok livet av en tredjedel av [[Bornholm]]s befolkning høsten [[1653]] og brøt ut i København utpå våren 1654, der den tok livet av blant andre legen og vitenskapsmannen [[Ole Worm]]. I brev til sønnen Willum 22. juli 1654 fortalte Worm at sykdommen var «heftig», drepte i løpet av fire dager, og symptomene var matthet, frostrier, byller og til sist svarte og gustne flekker i huden. Utpå høsten stilnet den av i hovedstaden, men brøt ut andre steder i [[Sjælland]], der den raste de påfølgende tre år, helt sør til [[Lolland]]-[[Falster]].<ref>Lise Gerda Knudsen: «Pesten er nu begyndt at hærge her», ''Personalhistorisk tidsskrift'' 2008:2, utgitt av Samfundet for dansk genealogi og personalhistorie</ref>

===Nyere tid===
I dag finnes pestbakterien på alle kontinenter, men det er bare i deler av Afrika at pest utgjør et helseproblem. Årlig smittes over 2000 mennesker av pest hvorav en tidel dør – de fleste på [[Madagaskar]] og i [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]].
Pest forekommer også relativt hyppig mellom [[gnagere]] i Amerika, blant annet i [[Rocky Mountains]], men det er ytterst sjelden at mennesker smittes her.