Redigerer Peru (avsnitt)

== Historie ==
=== Før-kolumbiansk tid ===
Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, [[Norte Chico sivilisasjonen]] som eksisterte mellom 3000 og 1800&nbsp;f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen [[Caral]] 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr. [[Nazcakulturen]] eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr. [[Inkariket]], som hadde sitt hovedsete i [[Cuzco]], var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

===Spansk kolonitid===
[[File:Portrait of Francisco Pizarro.jpg|thumb|[[Francisco Pizarro]]]]
Pizarro nådde Perus kyst i [[1527]], men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene [[Huáscar]] og [[Atahualpa]]. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig [[kopper (sykdom)|kopper]], allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et [[Visekongedømmet i Peru|visekongedømme]] i [[1542]] med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før [[1572]] var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av [[gull]], [[sølv]] og tekstiler som ble eksportert til [[Spania]]. 

[[Napoleonskrigene]] hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble [[rojalisme|rojalistenes]] sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

===Selvstendigheten===
[[Fil:Native American in Cusco - Peru.jpg|miniatyr|Indianer i [[Cuzco]]]]
Peru erklærte uavhengighet fra Spania den [[28. juli]] [[1821]] takket være en allianse mellom [[José de San Martín]]s argentinsk-chilenske hær og [[Simón Bolívar]]s [[Gran Colombia|storkolombianske]] hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i [[slaget ved Ayacucho]]. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i [[1827]]. Fra [[1836]] til [[1839]] var Peru og [[Bolivia]] forent i [[Peru-Bolivia-konføderasjonen]], som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med [[Chile]] og [[Argentina]]. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I [[1879]] inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i [[salpeterkrigen]]. Bolivia og Peru tapte krigen i [[1883]], og Peru tapte [[Arica]] til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære [[Augusto Leguía]] 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

===Militærdiktatur 1948-1979===
I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av [[Manuel A. Odría]]. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre [[borgerrettigheter]], og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

===Demokrati etter 1979===
Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den [[Maoisme|maoist]]iske [[Den lysende sti]] forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før [[Liste over Perus presidenter|presidentskapet]] til [[Alberto Fujimori]] (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble [[Alejandro Toledo]] valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av [[Alan García]] i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene [[Pedro Pablo Kuczynski]] (2016–2018) og [[Martín Vizcarra]] (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2018/mar/21/peru-president-pedro-pablo-kuczynski-resigns-amid-corruption-scandal Peru president Pedro Pablo Kuczynski resigns amid corruption scandal ]. ''The Guardian''. Besøkt 11. november 2020.</ref><ref>[https://text.npr.org/933334195 In Midst Of Pandemic Crisis, Peru's Legislature Impeaches The Nation's President]. npr.org. Besøkt 11. november 2020.</ref>