Redigerer Perm (geologi) (avsnitt)

== Planteliv ==
I perm førte spredningen av tørt innlandsklima og mer utbredte ørkenforhold til at [[frøplanter]], og da særlig [[nakenfrøede planter]] (gymnospermer), fikk en klar fordel framfor [[karsporeplanter]] som spredte [[Spore (formering)|sporer]]. I de tidlige og fuktigere stadiene av perioden var fortsatt sporedannende [[snelletrær]] og [[skjelltrær]] (en type [[kråkefotplanter]]) vanlige, men etter hvert som klimaet ble kaldere og tørrere, ble disse gruppene trengt sammen i fuktige, tropiske strøk. I nord spredte frøplantene seg. I sør dannet [[Frøbregner|Frøbregnene]] store skoger i det som før hadde vært snelle- og skjelltresumper, særlig var ''[[Glossopteris]]''-floraen utbredt på den sørlige delen av Pangaea. 

Mot slutten av perm var skjell- og snelletrærne på grunn av kaldt og oksygenfattig klima etter hvert fortrengt til bare noen øyer ute i [[Proto-Tethys-havet]], områder vi idag gjenfinner i det sørlige [[Kina]]. Snelletrærne døde til slutt helt ut, mens skjelltrærne ble redusert til en lite, tueaktig vannplante som vi i dag kjenner som [[Brasmegrasfamilien|brasmegras]].

[[Frøplanter]] begynte å bli viktige i Perm, og tok over mange av rollene som [[karsporeplanter]] hadde fylt før, blant annet oppstod de første moderne [[trær]]ne slik vi kjenner dem idag. [[Nakenfrøede planter]] som [[frøbregner]], [[bartrær]], [[tempeltre|tempeltrær]] («gingko») og [[konglepalmer]] spredte seg. I kalde strøk på den nordlige halvkule oppsto et [[Barskogbelte|barskogsbeltene]] rundt [[nordkalotten]], et vegetasjonstrekke som har holdt seg helt til våre dager.