Redigerer Paul-Jules-Narcisse Rémond (avsnitt)

===Biskop av Nice===
I 1930 ble Rémond utnevnt til biskop av Nice. I 33 år, og alltid i god samforstand med myndighetene, spesielt med sin venn ordfører [[Jean Médecin]], utførte han en intensiv og for det meste nyttig aktivitet. Et av de planlagte høydepunktene, den 35. verdens eukaristiske kongress planlagt til september 1940 i Nice, ble avlyst i siste øyeblikk på grunn av krigen (og kunne bare finne sted i Barcelona i 1952). I radiotaler i 1939 kalte Rémond det nazistiske Tyskland for ''«verdens synd»'', og i 1940 kalte [[Adolf Hitler]] og [[Josef Stalin]] ''«to gangstere»''. Spesielt Hitler så for ham ut til å være besatt av djevelen ''(possédé du démon)''.

'''Mellom Vichy og motstandsbevegelsen:''' I løpet av [[Vichyregimet]]s tid forble han offisielt lojal, ble invitert av [[Pétain]] til hans villa i [[Villeneuve-Loubet]], kommenterte ikke offentlig jødeforfølgelsen og utviste i 1941 den gaullistiske dominikaneren pater [[Raymond Léopold Bruckberger]] (1907–1998) fra sitt bispedømme. Hans siste offentlige bukk for regimet er fra 22. september 1942. 

Fra okkupasjonen av Nice av italienerne i november 1942 og av tyskerne i september 1943 støttet han aktivt kretsen rundt [[Moussa Abadi]] (1907–1997) og [[Odette Rosenstock]] ( 1914–1999), med hvis hjelp 500 jødiske barn ble reddet. For dette ble han oppført på listen over rettferdige blant nasjonene fra Frankrike i 1991. I november 1943 brukte han sin prestisje og popularitet til å beskytte motstandspresten [[Alfred Daumas]] (1910–1997) og sikret ham løslatelse. 

Han grep personlig inn ved å utstede for eksempel falske dåpsattester, og bidro til opprettelsen av «Marcel-nettverket», som reddet flere hundre barn. Nice og omegn var takket være motstandskjempere, inkludert biskop Paul Rémond, et tilfluktssted for mange franske jøder, i samforstand med de italienske militærmyndigheter. Vésubie-dalen fungerte som et passasje og som mottakssted, den italienske byen[[ Ventimiglia]] ble av makthaverne inkludert i Paul Rémond i bispedømmet (som italienerne kalte «Nizza»), og det lettet reiser og å få gitt jøder status som beskyttede personer gitt av kommandoen til den italienske militære okkupasjonsstyrke ledet av general [[Mario Vercellino]].

Kollaboratørene betraktet ham sin en fiendefigur; han ble betraktet som  gaullist idet frigjøringen kom, og ble triumferende feiret tav folket.