Redigerer Parisavtalen (avsnitt)

== Avtalens innhold ==
For å oppnå målsetningen om å begrense oppvarmingen til under 2 ℃, har statene gjennom avtalen forpliktet seg til å arbeide for at de globale klimagassutslippene skal slutte å stige så snart som mulig. Avtalen fastslår også at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal etterstrebe å oppnå. Nivået for utslippsmålene følger imidlertid ikke av avtalen, men fastsettes individuelt av landene selv. Ifølge det såkalte «progresjonsprinsippet» skal partenes innsats øke over tid og reflektere landets høyest mulige ambisjon. Utslippsmålene til den enkelte stat skal videre oppdateres hvert femte år.

Denne femårssyklusen defineres i hovedsak av avtalens artikkel 13 og 14. Artikkel 13 binder partene til å rapportere informasjon om sin progresjon i å nå sine lovede målsettinger, og artikkel 14 sier at det skal foretas en «global opptelling» («global stocktake») som skal informere om i hvilken grad partenes planer og implementering samsvarer med Parisavtalens kollektive mål. I den «globale opptellingen» skal også partenes innsats for klimatilpassing og finansiell støtte til utviklingsland evalueres. Av hva angår byrdefordeling inkluderer avtalen et prinsipp om «felles, men differensiert ansvar i lys av nasjonale omstendigheter». Dette innebærer blant annet at de såkalte «industrialiserte» landene skal ta ledelsen når det gjelder utslippsreduksjoner, og i tillegg bidra med støtte til «utviklingslandenes» implementering av Parisavtalen. På dette punktet er Parisavtalen vagere enn [[Kyoto-avtalen|Kyotoprotokollen]] og [[Klimakonvensjonen]], i det henseendet at Parisavtalen ikke sier noe om hvilke land som teller som «industriland» og «utviklingsland». Det har derfor blitt foreslått i litteraturen at spørsmålet om differensiering fortsatt vil være sentralt i fremtidige forhandlingsrunder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fairness in the climate negotiations: what explains variation in parties’ expressed conceptions?|publikasjon=Climate Policy|doi=10.1080/14693062.2017.1341372|url=http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/14693062.2017.1341372?needAccess=true|fornavn=Vegard|etternavn=Tørstad|etternavn2=Sælen|fornavn2=Håkon|språk=en|sider=1–13|besøksdato=2017-10-10}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Parisavtalen inneholder også bestemmelser om klimafinansiering til utviklingsland, om utvikling og bruk av markedsmekanismer, om teknologioverføring, kapasitetsbygging og om at globale finansstrømmer skal gjøres forenelige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Parisavtalen har blant annet blitt brukt som argument for at land har folkerettslige forpliktelser, og derfor må redusere fossile utslipp, som ved leting etter og utvinning av hydrokarboner i Barentshavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WOg242/regjeringsadvokaten-tar-feil-om-parisavtalen|tittel=Regjeringsadvokaten tar feil om Parisavtalen|besøksdato=1. desember 2020|forfattere=Christina Voigt|dato=23. november 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Hovedspørsmålet i saken er om Norge handlet i strid med miljøbestemmelsen i Grunnlovens paragraf 112 da utvinningstillatelsene i Barentshavet sørøst ble gitt i 23. konsesjonsrunde. Dette må blant annet drøftes i lys av Norges folkerettslige forpliktelser, særlig Parisavtalen. Regjeringsadvokaten bekrefter riktignok at Parisavtalen bør vektlegges i denne drøftelsen, men han mener at avtalen ikke stiller noen rettslige krav. Her tar han feil.}}</ref> Ifølge forhenværende ambassadør til FN, [[Morten Wetland]], er det feil. Han argumenterer for at Parisavtalen med hensikt er svært løst formulert, blant annet er det bevisst valgt ordet avtale – ikke konvensjon eller traktat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WOgpga/professoren-tar-feil-om-parisavtalen|tittel=Professoren tar feil om Parisavtalen|besøksdato=1. desember 2020|forfattere=Morten Wetland|dato=30. november 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Når man leser internasjonale avtaler, skal man stoppe opp litt dersom alle verdens land har undertegnet, sånn som her. Det kan bety at avtalen er for løs til at den er brysom for dem som ikke har tenkt å ta den så alvorlig. 195 land har undertegnet Parisavtalen, deriblant alle oljeproduserende land av betydning. Barnekonvensjonen har 140 underskrifter, så selv der er det noen som syns det blir for mye å forplikte seg til. Men ikke Parisavtalen. Den kan alle land skrive under på. Makes you stop and think.}}</ref>