Redigerer Otho (avsnitt)

=== Død ===
[[Fil:Italia, anonimo, ottone, 1550 ca..JPG|thumb|Medaljong av Otho, ca. 1550.]]
Da nyheten om nederlaget nådde Otho ved Brixellum dagen etter forsto han at han var beseiret. En ny runde med kamp ville involvere ikke bare en betydelig omgruppering av gjenværende soldater, men en blodig borgerkrig om Vitellius' hær nådde Roma. Han rådet sine venner og familie om ta forholdsregler for sin egen trygghet og trakk seg deretter tilbake til sitt som for sove. Tidlig om morgenen den 16. april 69 stakk han selv til døde med en dolk.<ref name="empire" />

Det er spekulert at det var ikke bare nederlaget ved Bedriacum som hadde fått ham til å begå selvmord, men kanskje også en form for storsinn, at han ønsket å spare sitt land fra opprivende innbyrdeskrig. Den romerske poeten [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] hyllet senere Otho for at han ofret seg selv for å spare sitt land.<ref>Martialis: ''Epigramer'', VI.32.</ref>

Hans gravbål ble utført øyeblikkelig. En enkel gravstein ble reist til hans ære ved Brixellum med en enkel inskripsjon; "Diis Manibus Marci Othonis." Da han døde var han to uker unna sin 37. fødselsdag. Han hadde vært keiser i knappe tre måneder. I henhold til [[Sveton|Suetonius]] ble han beskrevet som en liten mann med bein som stakk ut på hver side. Han var forgjengelig nok til at han fikk hårene på kroppen plukket av tjenere, og bar en parykk for å skjule sitt tynne hår. [[Juvenalis]] i et avsnitt i sine satirer, nevnte Otho som forgjengelig, som dekket ansiktet med sminke for å se bra ut.<ref>Juvenalis: [http://www.cartage.org.lb/en/themes/booklibrary/books/bibliographie/J/Juvenal/juv-sat2lateng.html ''Satire II''] {{Wayback|url=http://www.cartage.org.lb/en/themes/booklibrary/books/bibliographie/J/Juvenal/juv-sat2lateng.html |date=20090220184654 }}</ref> Som keiser hadde han styrt med mer visdom enn noen hadde forventet.<ref name="empire" />