Redigerer Ordinasjon (avsnitt)

==Unitarisk ordinasjon==
[[Unitar]]kirkene verden over har forskjellige ordinasjonsriter, men felles for alle er bekreftelsen av det indre og ytre kall. For kristenunitariske kirker kommer dette til uttrykk i [[biskop]]ens liturgiske [[forbønnshandling]] for den som skal ordineres. Ordinasjonen er altså ikke et sakrament. I [[Den norske unitarkirke]] foregår ordinasjonen i to ledd: først prestevelsignes kandidaten av biskopen i [[Den transilvanske unitarkirke]] (enten den ungarske eller den rumenske) eller den som biskopen utnevner til dette. Handlingen foregår alltid enten i [[Ungarn]] eller [[Romania]]. Slik videreføres de unitariske prinsipp som ble etablert ved dannelsen av de første unitarmenigheter i [[1568]]. Slik sett er det en ordinasjonssuksesjon fra de første kristne menigheter og til i dag. Deretter fremstiller kandidaten seg til ordinasjon og tjeneste. Siden [[2008]] formidles ordinasjonen som hovedregel av unitar[[biskop]] i [[Norge]]. Prestevelsignelse og ordinasjon kan enten finne sted i samme gudstjeneste eller på forskjellige dager. Innsettelsen i tjenesten foreligger ved [[fylkesmannen]]s godkjenning. Etter norsk lov opphører innsettelsen senest når unitarpresten fyller 75 år. Unitarordinasjonen er derimot gitt evig.