Redigerer Opplysningstiden (avsnitt)

== Opplysningstiden i Danmark-Norge == 
[[Fil:HolbergRoed.jpg|thumb|Ludvig Holberg, malt i 1752 av Johan Roselius.]] 
Den første representanten for opplysningstiden på dansk jord er sønderjyden [[Matthias Knutzen]] (født cirka [[1646]]), som var preget av en bibelkritisk lære og en radikal rasjonalisme. Han nedfelte blant annet sine tanker i skriftet ''Amicus, Amicis, Amica'', ''En venns vennlige ord til vennene'', i 1670-årene, som talte for klarhet i troen og en avvisning av de mange selvmotsigelsene i De hellige skrifter. Knutzens ideer var den del av "Radical Enlightenment", "den radikale opplysning", som var en forløper for 1700-tallets opplysning inspirert av filosofen [[Baruch de Spinoza|Spinozas]] verker, men Knutzens ideer hadde ikke stor gjennomslagskraft i Danmark og hans skrifter foreligger i dag kun i avskrift fra motstandernes motskrifter.<ref>Jens Glebe-Møller, ''Vi fornægter Gud og foragter øvrigheden – Studier i Den Tidlige Oplysning'', Museum Tusculanums Forlag, 2004. {{ISBN|87-7289-910-7}}.</ref> 

Den første i Danmark som var preget av opplysningen, og som lyktes i å få spredt sine ideer til et større publikum, er den [[Norge|norskfødte]] [[Ludvig Holberg]]. På sine reiser til Europas store universitetsbyer fikk han et godt innblikk i de nye strømningene som begynte i de første årtiene av århundret. Han leste blant annet [[Pierre Bayle]]s leksikon mens han oppholdt seg i [[Roma]]<ref>Fr. Winkel Horn (red.), ''Holbergs levned'', A. Christiansens forlag, u. å. [1897], s. 97</ref>, og gjorde seg også kjent med andre av tidens kontroversielle forfattere. Med verket ''Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab'' (1716) viste han sin forankring i teorien om [[naturrett]]en. Holberg var først og fremst opptatt av filosofien som kjernen til all vitenskap, metoden var den [[Sokrates|sokratiske]].<ref>Carl Henrik Koch, Den danske filosofis historie – Dansk oplysningsfilosofi, Gyldendal, 2003. {{ISBN|87-00-76298-9}}, s. 213</ref> Han anså mennesket for å være et fornuftsvesen, men han tilsluttet seg ikke noe spesifikt rasjonalistisk system, han anvendte i stedet snarere en form for empirisk psykologi i sine verker.<ref>Carl Henrik Koch, 2003, s. 219</ref> 

Både den danske og den norske litteraturen var mangelfull på Holbergs tid og han prøvde å endre på dette ved å skrive og gi ut verker om mange forskjellige emner: historie, essays og skjønnlitteratur. Det var også en del av hans opplysningsprosjekt at han skrev komedier; på den måten kunne han opplyse den delen av befolkningen som ikke leste bøker. Han fikk samtidig vist at han ikke delte opplysningstidens karakteristiske tanker om politisk frihet idet hans moral i f.eks. ''[[Den politiske kannestøper|Den politiske Kandestøber]]'' (1722) viste at den alminnelige borger ikke burde delta i politisk debatt.<ref>Leif Nedergaard, ''Kritisk Analyse af "Den politiske Kandestøber" og dets antidemokratiske Tendens"'', i: Kritiske Studier og litterære Essays, Rolv Forlag, 1984.</ref> 

I Norge var det først og fremst prester som var opplysningsmenn. Blant de mest kjente er [[Erik Pontoppidan]], [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Gerhard Schøning]]. De to sistnevnte grunnla [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab#Historie|Det Throndhjemske Selskab]], senere [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (fra 1767). Det ble skrevet naturvitenskapelig verker, [[topografi]]sk litteratur og [[historie]], samt oversettelser av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' til dansk og latin. Det oppsto ingen [[radikal]] litteratur i Norge, kun litteratur som hadde til hensikt å styrke og forbedre det eneveldet som fantes. Det var heller ikke [[ytringsfrihet]] eller [[trykkefrihet]], bortsett fra en kort trykkefrihetsperiode under den innflytelsesrike danske [[livlege]]n og politikeren [[Johann Friedrich Struensee]]. Opplysningsarbeidet som ble gjort var likevel viktig for spredning av kunnskap og vitenskap i Norge.<ref>{{Kilde www|tittel = Opplysningstiden i Danmark-Norge- Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/kommunikasjon-og-kunnskap/1208-opplysningstiden-i-danmark-norge.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Erling Sandmo}}</ref>