Redigerer Opplysningen 1881 (avsnitt)

==== Politikk ====
Telefonautomatiseringen gjennom hele etterkrigstiden førte etter hver til at mange teleansatte ble overtallige. Det viste seg blant annet at Oslo-opplysningen fungerte utmerket fra Kongsberg. Dette ga mersmak blant datidens politikere. Det såkalte Barton-utvalget ble oppnevnt av Samferdselsdepartementet for å foreslå hvilke steder i Sør-Norge som kunne hjelpes med en opplysningssentral. Oslo-abonnentene ble deretter fordelt på flere ”opplysninger”, noe som ble starten på en desentralisert opplysningstjeneste.

I 1973 fikk opplysningen tekniske forbedringer i form av køordninger med inntil 20 anrop i køen. Det ble også montert købarometre godt synlig fra alle ekspedisjonsplassene. Kardex ble etter hvert tungvint på grunn av store datamengder. Mikrofilm kom som supplement i 1976, og var i bruk til 1985.

I 1985 ble OP1 satt i drift, et databasert opplysningssystem levert av Jydsk Telefon, og terminaler fra RC i Danmark. Dermed kunne man gå over til å oppdatere opplysningene hver natt, mot hver uke tidligere. Ved inngangen til 1990 ble OP2 satt i drift. Det ga kortere responstid, flere søkeord, informasjonssider, historikk og meldingssystem.