Redigerer Olsen-banden (Danmark) (avsnitt)

== Den røde tråd ==
I de første fire Olsen-banden-filmene (og især i de første to) er der ikke helt den samme røde tråd som i de senere filmer: I film nr. 2 har Egon tenkt seg å arbeide ærlig og redelig. Han vil stoppe med forbrydelsene, så her er det ikke tale om et kupp. I film nr. 1 har Kjeld og Yvonne ikke mindre enn tre barn, og Benny er forlovet og skal også være far. Kjeld og Yvonne får først deres faste bopel på Asta Nielsen Stræde i Valby fra og med film nr. 4.
De to faste politimennene, kriminalførstebetjent Jensen og hans kriminalbetjent Holm, kommer også først til i film nr. 5. Inntil da har det vært betjent Mortensen som var på nakken av Olsen-banden. Og endelig oppstår den faste, kapitalistiske skurken ([[J.M.R. Holm Hansen jr.|Holm-Hansen]], Bang-Johansen eller Hallandsen) også først i film nr. 5. Det samme gjelder også Olsen-bandens evige fysiske trussel, Bøffen.

Den røde tråd gjennom mange av filmene er at de starter med et lite røveri som skal bane veien for et større røveri ved for eksempel å skaffe penger eller remedier til det. Det lille røveriet går stort sett alltid godt, mens det store røveriet ofte slår feil, og sender Egon tilbake i fengselet. Nå og da lykkes det dog å gjennomføre det store røveriet, men så er der til gjengjeld alltid en annen faktor som sørger for at Egon blir buret inne igjen (skattevesenet kommer på besøk etc. ([[Olsen-banden på sporet]]).

En annen rød tråd i filmene er at de pengeskap som Olsen-banden bryter inn i, nesten alle er fra firmaet [[Franz Jäger]] i [[Berlin]]. Selv togvognen som inneholder de kostbare gullbarrer i [[Olsen-banden på sporet]], er pussig nok laget av Franz Jäger. Nettopp dette merket ser ikke ut til å volde banden nevneverdige problemer, da det alltid lykkes den å åpne dem ved bruk av simple hjelpemidler; stetoskop, talkum og gummihandsker. En liten finurlighet: i en av filmene opptrer det et skap fra Francis Hunter i Birmingham og i en annen film et skap fra Francois Chasseur, den engelske og franske oversettelsen av [[Franz]] [[Jæger]].

Av andre finurligheter som Balling og Bahs har lagt inn i filmene, kan nevnes de skurkaktige foretakenes latinske slagord. For eksempel Verdensbankens ''Sine Pecunia Dolet'' («Uten penger gjør det vondt»), sheiken av Abradans ''Pecunia Non Olet'' («Penger lukter ikke», opprinnelig tilskrevet [[Vespasian]]), forsikringsselskapet Høje Nords slagord ''In Calamite Fidus'' («Tro mot ulykkene»), Rigsregistraturens ''Per fas et nefas'' («Med det gode og det onde») med mer.