Redigerer Olga Bjoner (avsnitt)

=== Kvinnenes hjelpekorps ===
Hun bygde i [[1944]] opp og ledet det militært pregede [[Kvinnenes hjelpekorps]] (KHK)<ref>https://dutchmilitaria.com/product/norway-wwii-kvinnenes-hjelpekorps-armband-extremely-rare/</ref> for å komme arbeidsmobilisering av norske kvinner i forkjøpet. Det ble klaget over forholdene for kvinner utskrevet til arbeid ved tyske [[forlegning]]er. Bjoner ville ha igjennom at kvinnene fikk bo med skikkelige sanitære forhold, atskilt fra soldatenes forlegninger, med skikkelige fellesrom og egne ledere, uten innblanding fra de tyske oppdragsgiverne. Etableringen av KHK gikk tregt med sterk motstand fra tysk side. Etter et halvt år løsnet det, da Bjoner fikk støtte fra [[Christian Astrup]]. Regelverket kom på plass, ble oversatt til tysk og distribuert. Den første leiren ble opprettet på [[Tromøya]] med praksis og utdannelse av KHK-ledere. Etterhvert kom det også leire i [[Våler]], [[Hønefoss]], [[Horten]] og [[Førde]] i [[Sunnfjord]]. Forsinkelsene rundt prosjektet gjorde at de tyske soldatene selv måtte vaske, koke og sy. Både ''[[Wehrmacht]]'' og [[Organisation Todt]], som var vant med å kunne utskrive folk til [[tvangsarbeid]] i [[Polen]], Norge og andre tyskokkuperte områder, så med stigende forbitrelse på Olga Bjoner og forlangte henne fjernet. Hun fikk også ''Einsatzstab'' mot seg (disse organiserte samarbeidet mellom NS og tyskerne). Bjoner fikk bli, og gikk inn i saken ved [[Christiania Seildugsfabrik]], dit kvinner var blitt innkalt av [[Nasjonal Arbeidsinnsats]]. For dette fikk de en ukelønn på mellom 22 og 35 kroner, som ingen i praksis kunne leve på. Fabrikkledelsen ville heve lønnen, men nazi-myndighetene hadde satt seg imot. Bjoner gikk også inn i saken på [[Akershus festning]], der kvinner var satt til syarbeid. Arbeidsforholdene ble beskrevet som kriminelle, og kommandant Gudas ble forlangt fjernet. Quisling sende sin [[adjutant]] som støtte til Bjoner, da hun i full uniform troppet opp på Akershus. Terboven ble rasende, men kommandant Gudas ble hjemsendt til Tyskland, selv om han aldri rakk hjem, ettersom skipet «Westphalen» gikk på en driv[[mine]] utenfor [[Gøteborg]], og Gudas var blant de som omkom.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 296-98)</ref>  

Tyskerne beslagla nesten alle leilighetene i Bygdø allé 20 der Olga Bjoner bodde. Hun ble nabo med [[Siegfried Fehmer]], [[Heinrich Fehlis]] og [[Wilhelm Rediess]], som snart gjorde eiendommen beryktet som et nazireir med fyll og bråk. Bjoner uttalte at hun «for sitt navn og ryktes skyld» ikke lenger kunne bo der, men først tidlig i 1945 kunne [[fylkesfører]] Rolf Holm anvise henne annen bolig, en fireroms i [[Halvdan Svartes gate]] 2, et fredelig strøk med [[David Monrad Johansen]] som nabo.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 271)</ref> 

Bjoner var i likhet med flere andre kvinner i ledelsen av [[NS Kvinneorganisasjon]] uenig i Hitlers syn på kvinnen. Der Hitler og den tyske nasjonalsosialismen fremhevet hjemmet som kvinnens verden, mente Bjoner at kvinner måtte være politisk aktive. Bjoner var en type [[kvinnesak]]skvinne som ikke var uvanlig på [[borgerlig]] side før [[andre verdenskrig]].<ref>[http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 «Kvinner som svek»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 |date=20131110100802 }}, artikkel fra Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning</ref>

Olga Bjoner ble av både NS-medlemmer og [[jøssing]]er spøkefullt kalt «riksrøya».<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Biografi i ''Norsk biografisk leksikon'']</ref> I [[Per Kvist]]s [[nidvise]] ''Ti små [[jøssing]]er'' er Bjoner eneste kvinne: 
:Sju små jøssinger møtte hver si [[heks]]. 
:Én møtte Olga Bjoner -
:så var de bare seks.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 219)</ref> 
|}