Redigerer Olaf Fermann (avsnitt)

=== Kommandostab Reichführer SS ===
På vårparten 1941 besøkte øverste leder av Schutzstaffel (SS), Heinrich Himmler, Norge. Dette sees i sammenheng med [[Det tredje riket]]s planer om kolonisering av de okkuperte områder i Øst-Europa og Russland.<ref>[http://www.hlsenteret.no/248/Presentation_Abstracts_Aug._2006.pdf Himmler, Norwegians, and Plans for Germanic Colonisation in the Occupied East, Dr Terje Emberland, HL-senteret, Oslo]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I februar 1941 ble Fermann, sammen med NS-ministrene  [[Jonas Lie (1899-1945)|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] sendt til Berlin for militær «spesialopplæring». Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen ble Fermann beordret til hovedkvarteret for Himmlers kommandostab hvor han, ifølge sin senere forklaring, ble engasjert i «landbruksforskning». I tillegg tjenestegjorde han som adjutant for SS-Hauptsturmführer  Rudolf May som hadde ansvaret for organiseringen av «antipartisankrigføringen». Her fungerte han blant annet som tolk under forhør av russiske krigsfanger. Han var sannsynligvis også med på reiser hvor Rudolf May hadde konferanser med lederne i Einsatzgruppe A og B om hvordan man skulle drepe jødene mer effektivt.<ref>Terje Emberland og Matthew Kott: ''Himmlers Norge - Nordmenn i det storgermanske prosjekt", s. 210/211 - Aschehoug (2012)</ref><ref>Forhør av Fermann 30. januar 1946 med opplysnnger om at han var med Rudolf May til Shitomir (Zjytomyr)/Ukraina. Ref. også Fermanns pamflett av 1942 med bilder fra hans reiser på østfronten</ref> 

På høsten 1941 fulgte Fermann, da med graden [[SS-Untersturmführer]], Himmler på en reise til [[Estland]], [[Polen]] og [[Ukraina]]. Han var registrert som [[SS-Fachführer]] i Persönlicher Stab Reichsführer SS, altså en del av Kommandostab Reichsführer SS (RFSS). Himmler hadde tidligere gitt uttrykk for ønske om at Fermann skulle ha en lederrolle i koloniseringen av områdene ved Ljublin,<ref>Opplysninger fra Fermann under retssaken mot ham - Aftenposten 9. juni 1949</ref> hvor store jordbruksområder ville bli stilt til rådighet blant annet for norske og nederlandske bønder. Disse områdene ble opprettet for ''germanisering'' gjennom drap og utryddelse av jøder, sinnslidende, polsk middel- og overklasse og fordrivelse av polske bønder.<ref>Claus Bundgård Christensen, Niels Bo Poulsen og Peter Scharff Smith: ''Waffen SS - Europas nazistiske soldater'', s. 193 - Dreyers Forlag 2019</ref> Fermann opplyste i rettssaken etter krigen at han avslo tilbudet og at han fikk et nervøst sammenbrudd etter diskusjonen med Himmler. Han ble på eller etter reisen til østfronten tildelt det tyske krigstjenestekors av andre klasse med sverd.<ref>''Fermann fikk sammenbrudd etter diskusjon med Himmler - Tiltalte fikk tysk krigstjenestekors, men skjønte ikke hvorfor'' - Aftenposten 9. juni 1949, s. 7</ref>

Det var i denne perioden, 29.–30. september 1941 at de tyske dødsskvadronene [[Einsatzgruppe|Einsatzgruppe 4a]] under ledelse av [[Paul Blobel]] gjennomførte en massakre på russiske [[jøder]] i området, kjent som massakren i [[Babij Jar]]. {{formatnum:33771}} sivile ble henrettet av tyske spesialstyrker. Allerede mens Fermann var i Kiev, var massehenrettelsene begynt. Den sovjetiske dommeren Wolf Kieper og hans adjutant Mosche Kogan ble offentlig henrettet den 7. august, og tyske tropper arresterte 400 jødiske menn, som ble tunget til å bivåne henrettelsen før de selv ble ført avgårde og henrettet av SD og tyske tropper.<ref>[http://resources.ushmm.org/inquery/uia_doc.php/query/6?uf=uia_gpazgX United Stated Holocaust Memorial Museum, Document 6 of 100]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Ifølge Emberland/Kott var Fermann en innbitt antisemitt<ref>Fermanns radiorapport fra østfronten i NRK 7. august 1941</ref> og hadde antakelig få betenkeligheter når det gjaldt mord på jøder. Tilbake i Norge ville han aldri snakke om sine opplevelser i Himmlers følge. <ref>Terje Emberland og Matthew Kott: ''Himmlers Norge - Nordmenn i det storgermanske prosjekt'', s. 211 (Aschehoug 2012)</ref> 

Høsten 1942 ble det etablert pakkeforbud for politiske fanger i Tyskland og i Norge. Fermann forsøkte å få opphevet pakkeforbudet, møtte han motstand hos SD. Han fikk også løslatt fanger som var imot Nasjonal Samling gjennom NSUO. (Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon som var ledet av Fermann)<ref name="S53">''Den norske barmhjertighetsfront'' S.53-54</ref> Han fikk også hjem folk som hadde arbeidet i Tyskland og ble holdt igjen. Da Tyskland mot slutten av krigen var på sammenbruddets rand, nektet Terboven nordmenn som ville hjem både utreisetillatelse fra Tyskland og innreise til Norge. NSUO kontaktet alle nordmenn de kjente til i Tyskland og ba dem reise til Flensburg. Fermann skaffet biler. Terboven beslagla NSUOs pengemidler. Fermann brukte der som så ofte ellers egne penger. Grensepolitiet ved den tysk/danske grensen fikk pakker med mat. Siste måned av krigen ble 400 nordmenn smuglet over grensen.{{tr}}