Redigerer Novgorod (avsnitt)

=== Holmgard og Norge ===
[[Fil:Olav den helliges saga CK11.jpg|alt=|miniatyr|''«I morgen er det mandag, herre.»'' {{byline|Christian Krogh|type=Tegning}}]]
Novgorod (Holmgard) spiller også interessante biroller i norsk historie. Én ting er at kong [[Olav Tryggvason]] tilbragte deler av sin barndom her, hos den hedenske fyrst Vladimir. Men langt viktigere er helgenkongen [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]s opphold her.

Da kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i Gardarike, hvor han ble vel mottatt av storfyrst Jaroslav og hans fyrstinne Ingegerd av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte. 

[[Snorre Sturlason|Snorre]] lar oss i sin kongesagaer ''[[Heimskringla]]'' forstå at Olav gjennomgikk en dyp åndelig utvikling i Gardarike. Olav kommer til Gardariket og lærer lidelsens mysterium å kjenne. Hans kongsgjerning har lidd skibbrudd. Ættearven er tatt fra ham. Odelslandet er erobret av en utenlandsk konge. Kristendommens fremtid er truet når stormennene får ture frem som tidligere. Den selvbevisste Olav lever nå på fyrst Jaroslavs nåde. Han gjør en dårlig figur foran sin tiltenkte festmøy Ragnhild. Maktens glorie er tatt fra ham – en konge uten land. Han er handlingslammet. Skal han ta imot fyrst Jaroslavs tilbud om å styre over de hedenske bulgarerne? Flokken av menn som har fulgt ham fra Norge, råder ham fra det.   

Det fortelles fra oppholdet i Holmgard at mens Olav sitter og grunner, kommer han i vanvare til å bryte den kristne helgedagsfreden ved å spikke på et trestykke på en søndag. En av kongens menn ser hva kongen holder på med, og sier nennsomt: ''«Det er mandag i morgen, herre.»''
:''«Det hendte en søndag at kong Olav satt til bords i høgsetet sitt og falt i så dype tanker at han ikke sanset tida. Han hadde en kniv i handa og holdt på ei trestikke og spikket noen fliser av den. En skutelsvein stod og holdt et beger foran ham. Han så hva kongen gjorde, og skjønte han satt i andre tanker. Han sa : «I morgen er det mandag, herre.» Kongen så på ham da han hørte dette, og kom til å tenke på det han hadde gjort. Da bad kongen at de skulle gi ham et lys. Han sopte alle flisene han hadde spikket, sammen i handa. Så tente han ild på dem der og lot flisene brenne inne i handa. Av dette kan en skjønne at han holdt loven og budene nøye og ikke ville gjøre annet enn det han visste var rett.»'' (''fra Heimskringla''.)

Grublerier tærer over tid på sinnets krefter. Det er bare en ting å gjøre – legge sin sak i Guds hender. Det gjør Olav. Snorre beretter: ''«Slike tanker gikk han ofte med, og ga sin sak inn under Gud og ba ham la noe hende, så han kunne se hva som var det beste».'' Det er bønnen som bringer Olav ut av grublerienes onde sirkel. Snorre skriver: ''«Det er sagt at Olav var en from mann, som bad til Gud alle sine levedager. Men etter at hans makt minket, mens motstanderne ble sterkere, så la han all hug på å tjene Gud. Da hadde han ikke noe annet å tenke på som kunne ta ham bort fra det.»''

Det er fra Novgorod at Olav i [[1030]] bryter opp for å gjenerobre Norge og befeste den spede og vaklende kristendom der. Veien fører til [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]], der han faller den [[29. juli]].

[[Fil:Nowgorod_2005_w.jpg|thumb|Novgorods Kreml.]]