Redigerer Norsk språkhistorie (19. århundre) (avsnitt)

==Jamstillingsvedtaket og målparagrafen==
I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk), i vedtaket kalt «det norske Folkemaalet».<ref>{{Kilde bok |forfatter=Kjell Venås |redaktør= |utgivelsesår=1997 |artikkel=Bryting og vokster |tittel=Livssoga åt Ivar Aasen (Hefte nr. 1 frå Ivar Aasen-året 1996) |utgivelsessted=Oslo |forlag=Det Norske Samlaget |side=17 |kommentar=«Storthinget ynskjer, at Regjeringi vil sjaa til kvat som best kann gjerast for at det norske Folkemaalet, i dei Maatar, som i dette Brevet er innmeldt, kann faa full Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet.» |url=http://www.aasentunet.no/prod_images/doc_1244.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071006101939/http://www.aasentunet.no/prod_images/doc_1244.pdf |arkivdato=2007-10-06 }}</ref> Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.

Målparagrafen fra 1892 bestemte at de enkelte skolestyrer selv kunne avgjøre om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolen.<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/side22.html Lov om Folkeskolen paa Landet] {{Wayback|url=http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/side22.html |date=20110306170924 |df=iso }} (1889, §73)</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1e2c35bc80fb2b023ca7e843ecdb81e4#17 Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne] (1889, §64, s. 15-16)</ref>

På slutten av 1800-tallet begynte de første skolekretsene å gå over til landsmål, og i 1880 kom den første læreboka på landsmål.{{tr}}