Redigerer Norrøn kunst (avsnitt)

== Periodisering ==
[[Fil:Järnåldern, Bronsspänne från Gotland, Nordisk familjebok.png|thumb|left|205px|Spenne i bronse fra sen Merovingertid, 700-tallet, funnet på Gotland i Sverige.]]
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Goldgubb.jpg|thumb|Såkalt «[[gullgubbe]]» fra merovingertiden; små tynne plater av gull med to figurer, et av hvert kjønn. Den fulle betydningen for amulettene er fortsatt ikke kjent. ]]
[[Fil:Jelling gr Stein 3.JPG|thumb|Den største av [[Jellingsteinene]]. Den ene siden har figur med utstrakte armer omkranset av trær og greiner, ofte tolket som en [[Jesus Kristus|Kristus]]figur, men for samtiden på 900-tallet kan det like gjerne ha framstilt [[Odin]] i treet.]] 
</div>
Kunstuttrykket var det samme gjennom hele vikingtiden og tiden umiddelbart etter, men var samtidig i utvikling og endring etterhvert som nye stilimpulser vant innpass. Mellom innovative perioder var det lengre tradisjonelle perioder preget av perfeksjonisme og utdyping. Når en ny stil kom i bruk, ble ikke den foregående avløst, men eksisterte forløpende ved siden av den nye i en lengre tid.<ref>Graham-Campbell (1994), s. 98</ref> En vesentlig nyvinning var introduksjonen av monumentale steinskulpturer i sen vikingtid. Fra denne tiden kjennes kun få av de små statuettene som var vanlige i [[romersk jernalder]] (år 1 til 400 e.Kr.). Funn fra denne tidlige perioden er det funnet en rekke statuetter, både lokale og romerske importvarer. I vikingtiden ble det framstilt en rekke hoder, hovedsakelig av dyr. Dragehoder ble ofte benyttet dekorativt for å framheve sammenføyninger og endestykker på kister og vogner.<ref name=fortidjelling/>

Norrøn kunst kan overordnet deles inn i to perioder, tidlig og sen. Overgangen mellom dem skjedde en gang på midten av [[900-tallet]], sammenfallende med overgangen mellom tidlig og sen vikingtid. Det er også tidspunktet for oppførelsen av nordhaugen i [[Jelling]]. Kunsten i tidlig tid, fra slutten av 700-tallet til midten av 900-tallet, er en videreutvikling av gripedyrstilen fra [[merovingertiden]]. Opprinnelsen til stilarten er omdiskutert. Arkeologer som Skibsted Klæsøe peker på paralleller som løvehoder i [[bysantinsk kunst]], mens stilutviklingen i vesteuropeisk kunst på 600-tallet gikk fra [[naturalisme]] til mer abstrakte bånddyr. Kunst i tidlig tid besto i virkeligheten av et mangfold av stilarter, men overgangen til vikingtiden betydde at jernalderens båndformede dyr ble avløst av snodde kattelignende gripedyr. Utviklingen videre omfattet en gradvis stilisering av dyremotivene, slik at de fra slutten av perioden knapt kan artbestemmes [[zoologi]]sk. Parallelt med dyremotivene eksisterte motiver med ringkjeder, kringlemønstre og eksotiske plantemotiver. Særlig de sistnevnte var åpenbart et resultat av utenlandsk innflytelse og vitnet om at Norden begynte å bli en del av Europa. 

Ifølge den danske arkeologen [[Lise Gjedssø Bertelsen]] kan norrøn kunst i sen vikingtid overordnet beskrives som en raffinert lek med linjer og et symbolspråk knyttet til religiøse forestillinger. Farveleggingen har vært en integrert del av framstillingen og har hatt stor betydning for uttrykket. Stilen var en videreutvikling av den tradisjonelle norrøne kunsten med inspirasjon fra blant annet [[insulær kunst]]. Kristne symboler fikk etter hvert større og mer sentral betydning i kunsten. Selv om stilartene var norrøne og fellesnordiske og overlappet hverandre i tid, kan stilpreg ofte knyttes til bestemte kongers regjeringstid. Eksempelvis falt [[mammenstil]]ens høydepunkt sammen med den danske kongen [[Harald Blåtann]]s styre, mens [[ringerikestil]]en var sammenfallende med [[Knut den mektige]]s tid.<ref>Gjedssø Bertelsen (2002), s. 16-17</ref> 

Motiv og struktur har betydning for forståelsen av kunsten. Symboler refererer til andre myter og fortellinger, og kan dermed gi betydning til den enkelte gjenstand. Et eksempel er som det foregående akantusbladet som var symbolet for ''Livet tre''. Det ble i denne perioden knyttet til det kristne kors, og bildets komposisjon er viktig for forståelsen av det. Fra vesteuropeisk kunst kom det i denne perioden en ny hierarkisk ordning av bilder. Øverst, midt på eller ved midtlinjen, var den mest fornemme plasseringen, noe som avspeilte det kristne monoteistiske verdensbildet. En figur som var plassert med fronten framover og som hadde øyekontakt med tilskueren hadde en særlig autoritet. Plassering i profil hadde en mer henvisende funksjon. Plassering i periferien antydet lav status.<ref>Gjedssø Bertelsen (2002), s. 17</ref> 

Den største av [[Jellingsteinene]] har en side som har blitt beskrevet, særlig av kristne arkeologer, som en framstilling av [[Jesus Kristus]] i en korsfestet posisjon, omgitt av flettverk. Det er mulig at dagens tolkningsvillige arkeologer projiserer sin egen overbevisning på fortidens kunstneriske framstilling. For det første var Danmark på denne tiden i den innledende fasen av overgangnen til kristendommen, og det er liten grunn til å tro at et folks religiøse overbevisning øyeblikkelig ble endret på grunn av kongens påbud. For det andre sier runeteksten intet om hva motivet forestiller. For det tredje er intet [[kors]] avbildet bak figuren med de utstrakte armene. Det betyr ikke nødvendigvis at skikkelsen ikke forestiller Kristus. På et annet nivå finnes det innenfor [[Norrøn mytologi|norrøn religion]] og [[Norrøn mytologi|mytologi]] en mystisk myte om at [[Odin]], «de hengtes gud», ''ofret seg selv til seg selv'' ved å henge seg i et tre, da ikke bare Livets tre, men ''Kunnskapens tre''.<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Pax Oslo, ISBN 82-530-2146-1, ss. 166-168</ref> Det er fullt mulig at skulptøren bevisst lot relieffets tegning være tvetydig slik at det ga mening ''både'' for tradisjonsbundne [[Hedendom|hedninger]] og nykonverterte kristne.