Redigerer Normannernes erobring av England (avsnitt)

=== Toste og Harald Godwinson ===
I 1065 var England på kanten av borgerkrig etter at Toste Godwinson påla sitt jarledømmet en fordobling av skattene. Folket i Northumbria gjorde opprør mot sin egen jarl, og Harald Godwinson støttet opprørerne mot sin egen bror og erstattet han med Morcar. Denne handlingen styrket Haralds posisjon som Edvard Bekjennerens etterfølger, men den splittet også hans egen familie. I 1066 var fiendskapet mellom brødrene Toste og Harald et faktum. Toste herjet det sørøstlige England med en flåte skip han hadde rekruttert i [[Flandern]], senere også med andre skip fra [[Orknøyene]]. Da Harald sendte den engelske flåten mot ham, seilte Toste lenger nord og herjet [[East Anglia]] og [[Lincolnshire]] inntil han ble drevet tilbake av skipene til brødrene Edwin og Morcar, henholdsvis jarler av [[Mercia]] og Northumbria. Forlatt av de fleste av sine tilhengere dro Toste til [[Skottland]], hvor han tilbrakte sommeren med å rekruttere nye krigere.<ref name="Anglo-Saxon Chronicles pp. 194–195"/>

Harald Hardråde invaderte Nord-England tidlig i september 1066 for å gjenopprette Knut den mektiges Nordsjørike. Den norske kongen ledet en flåte på etter sigende 300 skip, kanskje hele 330,<ref>Richards, Julian: ''Blood of vikings''. Hodder & Stoughton/BBC. 2001. Side 230.</ref> noe som kan ha tilsvart en hær på opptil 15&nbsp;000 mann. I tillegg ble Haralds hær ytterligere forsterket av de styrker som Toste Godwinson hadde klart å samle sammen. I den grad Harald Godwinson hadde krav på den engelske tronen, hadde også broren Toste det. Med Tostes støtte til den norske kongen ble deres sak ytterligere forsterket, men til syvende og sist var det militær makt som var avgjørende.