Redigerer Norges herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1940-årene ===
:''Se også [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1945–1949|Norges landskamper 1945–1949]].''

Da tyskerne invaderte Norge ble det slutt på praktisk talt all organisert fotball i landet som følge av idrettsboikotten. Flere av heltene fra 1936, deriblant Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, havnet i [[konsentrasjonsleir]]. Det lange oppholdet satte naturlig nok norsk fotball et langt skritt tilbake, noe som skulle bli ettertrykkelig klart 21. oktober 1945, da Norge møtte Sverige i Stockholm.

Nesten alle de gamle heltene var med da Norge møtte Sverige for første gang på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, [[Øivind Holmsen]] og [[Alf Martinsen|Alf «Kaka» Martinsen]], som alle hadde vært med på Bronselaget, samt [[Kristian Henriksen]], [[Knut Brynildsen]] og [[Rolf Johannessen]], som var med på VM-laget i 1938. Seks år er imidlertid lang tid i fotball, og svenskene, som ikke hadde vært med i [[Andre verdenskrig|krigen]], hadde et storlag på gang. Sluttresultatet ble 10-0 til Sverige. Da svenskene scoret sitt niende mål skal Henriksen ha sagt ''«Nå satsær vi på uavgjort, guttær»'' til lagkameratene. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over.

Det skulle imidlertid komme nye spillere utover i slutten av 1940-årene. To av de største profilene var [[Gunnar Thoresen]] og [[Thorbjørn Svenssen|Thorbjørn «Klippen» Svenssen]]. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen ennå litt å bidra med på banen. Noen storseire ble det også. I 1946 ble {{F|Finland}} feid av banen med 12-0, og to år senere vant Norge 11-0 over {{F|USA}} i en kamp hvor [[Odd Wang Sørensen]] scoret fem mål – noe som fortsatt er norsk rekord for antall mål i én og samme landskamp.

I 1949 debuterte en 18 år gammel indreløper fra [[Ørn Horten|Ørn]] ved navn [[Per Bredesen]]. Han scoret i debuten og fikk strålende kritikker. Norge hadde fått en ny stjerne, og ved inngangen til 1950-årene snakket man om at Norge hadde et nytt storlag på gang. Dessverre ble unge Bredesen et kortvarig bekjentskap for landslagspublikummet. I 1952 reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for [[SS Lazio|Lazio]] – og ifølge datidens selvpålagte amatørbestemmelser ble han dermed utelukket fra videre landslagsspill. I en alder hvor de fleste andre nasjonene i Europa hadde innført profesjonell fotball, sto det gamle amatøridealet fortsatt høyt i kurs her hjemme.