Redigerer Norges fjorder (avsnitt)

==Hydrologi==
Fjordenes [[hydrologi]] er preget av at de ofte er lang i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor med en terskel som hindrer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden. For eksempel har Sognefjorden et langt hovedbasseng på mer enn 1000 meters dyp, mens terskelen ved munningen er på 100 til 200 meter. Ferskvann fra elvene har normalt markert effekt på vannet i overflaten, under de øverste meter med brakkvann er saltholdinnholdet som i havet utenfor. [[Vannkraft|Regulerte vassdrag]] har mindre svingninger i vannføringen med mer avløp om vinteren og mindre under snøsmeltingen våren. Kystene er generelt rikere på liv enn fjordene, blant annet avtar mengden [[dyreplankton]] innover i de lange fjordene.  Ferskvann fører med seg næring i form av matjord og mineraler samt avrenning fra landbruk og [[Kloakkanlegg|kloakk]]. Fjordene, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse.<ref name="akvakultur">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.– 16. september 1988 på Sogndal hotell | isbn = 8272820536 | utgivelsessted = Sogndal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139 | side = }} </ref><ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.'' Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5 </ref>

Ferskvannstilførselen er størst ved snøsmeltingen i mai-juni og om høsten. En stor del av nedbørsfeltene ligger i fjellet der nedbøren blir lagret som snø til våren. Om vinteren har derfor mange fjorder normalt saltinnhold helt til overflaten, mens det om våren og forsommeren er en kraftig tilførsel av ferskvann. I områder med mye nedbør om høsten vil også dette komme som ferskvann til fjorden. I områder med vesentlig tilførsel av smeltevann fra isbreer vil saltholdigheten i overflaten være lav også på ettersommeren. I indre del av Hardangerfjorden varierer saltinnholdet i overflaten mellom 3 % i januar-februar og 1 % i juni-august i takt med vannføringen i [[Eio]], [[Kinso]], [[Opo (Odda)|Opo]] og [[Tysso (Odda)|Tysso]]. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.- 16. september 1988 på Sogndal hotell | isbn = 8272820536 | utgivelsessted = Sogndal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139 | side = }} </ref> 

[[Drammenselva]] tilfører store mengder ferskvann til Drammensfjorden og innenfor Svelvik er fjorden markert mindre saltholdig enn havet generelt.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Miljøsikkerhet i innseilingsleder: utredning fra en arbeidsgruppe opprettet av Fiskeridepartementet : avgitt 13. juni 1990 | isbn = 8258302256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082304052 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Havnestrukturen i Oslofjord-regionen: en vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods : utredning fra et utvalg oppnevnt av Fiskeridepartementet 24. april 1998 : avgitt 2. juni 1999 | isbn = 8258304941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804027 | side = }}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/taler-denne-turbinen-seks-uker-i-en-av-norges-sterkeste-tidevannstrommer/358376|tittel=Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?|besøksdato=2021-05-14|dato=2016-09-22|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945–1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref>  Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schandy, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Naturperler i Buskerud | isbn = 8299568218 | utgivelsessted = Drammen | forlag = T. Helgesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091807053 | side = }}</ref>

Den 160 meter dype [[Bolstadfjorden]] har en terskel på bare 1,5 meter og ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer de tyngre saltvannet å sirkulere slik at det blir oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5  </ref> Målinger i Bolstadfjorden i april og august viste at under 50 meters dybde var vannet nesten oksygenfritt. I april var brakkvannslaget omtrent 5 meter tykt, mens det i august var 20 meter tykt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. Rapport nr 926.|etternavn=Johnsen|fornavn=Geir Helge|utgiver=Rådgivende biologer|år=2006|isbn=82-7658-494-2|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Normalt blir fjordene tilført lite ferskvann i vinterhalvåret. Avkjøling av overflaten kombinert med vind gjør at fjordvannet blir gjennomblandet (ned til 100 meter eller mer) om vinteren. Dette vannet inneholder ferskvann fra sommeren og er lettere enn det mer salte vannet på kysten. Kraftig fralandsvind (vanlig i fjordstrøkene om vinteren) skaper strøm på overflaten ut fjorden slik at tyngre vann fra kysten trekkes inn over fjordterskelen og ned i fjordens dyp.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fjordene og kyststrømmen|etternavn = Skreslet|fornavn = Stig|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = Åndalsnes|sider = 48-54|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref> 

I sommerhalvåret er det normalt stor tilførsel av elvevann innerst i fjordene. Dette ferskvannet blander seg med saltvann til et brakkvannslag som hever overflatenivået slik at det oppstår en strøm på overflaten ut fjorden. Denne overflatestrømmen blir gradvis saltere ved omrøring med litt dypere vannlag. Like under denne strømmen ut fjorden går en kompenserende strøm av saltere kystvann innover fjorden. På større dyp står under fjordterskelens nivå står det kalde vintervannet stille og er adskilt fra atmosfæren av brakkvannstrømmene øverst i vannsøylen. I en del fjorder er terskelen så grunn at vannet i dypet ikke skiftes ut hvert år og vannet blir oksygenfattig og ulevelig for en del fisk og dyr. I de mest ekstreme tilfellene der det alltid ligger en barriere av ferskvann på fjorden og det dessuten legger seg is skiftes vannet under overflaten aldri ut slik at fjorden blir oksygenfri og råtten. [[Drammensfjorden]] er et eksempel.<ref name=":0" />