Redigerer Norges Bank (avsnitt)

===Tysk okkupasjon===
Norges Bank var under andre verdenskrig to institusjoner; Norges Bank i Norge, og [[regjeringen Nygaardsvold]]s Norges Bank i [[London]], opprettet 22. april 1940. Under det tyske angrepet, natt til 9. april 1940, ble Norges Banks gullreserve evakuert fra [[Oslo]]. Den såkalte [[gulltransporten]] førte gullet i trygghet i [[Storbritannia]]. I henhold til provisorisk anordning om pengevesenet i Norge, vedtatt av regjeringen 22. april 1940, ble Rygg og direksjonen i Oslo løst fra sine verv. Norges Bank skulle formelt følge gullbeholdningen, og [[Arnold Ræstad]] ble av regjeringen utnevnt til sentralbanksjef. Stortingsmann [[Ole Colbjørnsen]] var blant de nye medlemmene av direksjonen. Oslo-direksjonen fortsatte imidlertid sitt virke under hele okkupasjonen. 24. april 1940 tilbød Oslo-direksjonen seg, i samarbeid med Administrasjonsrådet, å innfri de tyske okkupasjonsstyrkenes egne sedler, ''Reichskredittkassenscheine'' (= rikskredittkasse-sedler), mot en fordring på det såkalte ''Hauptverwaltung der Reichskredittkassen'' (= hovedforvaltning av rikskredittkassene) i Tyskland. Dette ga grunnlaget for tyskernes «okkupasjonskonto» i Norges Bank, hvor de ved krigens slutt hadde trukket 8,1 milliarder kroner.<ref>Norges Bank under okkupasjonen. (Oslo: J. Chr. Gundersen, 1945), 9-12.</ref> 

1. mai 1940 ble Rudolf Sattler oppnevnt som [[Reichskommissariat Norwegen|Rikskommissariatet]]s tilsynsmann i Norges Bank. Tyskerne ønsket å betale for seg med ''Reichkreditkassenscheine'' (RKKS, «rikskreditt[[kvittering]]er») som også ble brukt i andre okkuperte land. Dermed tiltok okkupasjonsmakten seg i praksis seddelutstedelsesrett i de okkuperte landene. [[Administrasjonsrådet]] fikk overtalt Norges Bank til å godta RKKS som lovlig betalingsmiddel, men i juli 1940 opphørte tyskerne med å sende slike til Norge, og tok i stedet i bruk «grønne sjekker» som fungerte som kvitteringer for hevet beløp.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Norges-Banks-historie/Utvalgte-hendelser/1940-45-Utfordringer-under-krigen/ Norges Bank om krigsårene]</ref> Ialt tappet tyskerne Norges bank for 11,7 milliarder,<Ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Krigsforbrytelser'' (s. 102), Pax forlag, Oslo 2004, ISBN 82-530-271-9</ref> noe som tilsvarte nesten to ganger Norges [[BNP]] i 1939. De største uttakene skjedde imidlertid det første året, fra høsten 1941 ble uttakene fra okkupasjonskontoen stabilisert.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Harald Espeli: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1732-norges-bank-under-okkupasjonen.html «Norges Bank under okkupasjonen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Like fullt var det, sett i forhold til befolkningens størrelse, ingen andre tyskokkuperte land som måtte ut med større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1732-norges-bank-under-okkupasjonen.html Norges Bank under okkupasjonen]</ref>