Redigerer Nordpolen (avsnitt)

=== 1800&ndash;1900 ===
[[William Edward Parry|William Parry]] ledet i 1827 en av de første ekspedisjonene som hadde som hovedintensjon å finne polpunktet. Parry kom imidlertid ikke lengre nord enn til 82°45'. I 1871 ledet [[Charles Francis Hall]] en ekspedisjon med skipet «Polars» som endte i katastrofe idet besetningen og da spesielt kapteinen ble rammet av sykdom og skipet ble skrudd ned i isen. I årene 1879-1881 ledet amerikaneren [[George Washington DeLong]] en ekspedisjon med fartøyet «Jeanette». Ekspedisjonen feilet da «Jeanette» ble skrudd ned i isen nord for [[Nysibirøyene]] og over halvparten av besetningen, inkludert ekspedisjonens leder, omkom.

[[Fil:Nansen-fram.jpg|thumb|right|220px|Nansens [[«Fram»]] innfrosset i isen]]
Vrakgods etter «Jeanette» ble senere funnet på Grønlandskysten, noe som beviste at det finnes en transpolar strøm i det arktiske hav. Dette, sammen med en artikkel av [[Henrik Mohn]] inspirerte [[Fridtjof Nansen]] til å drive over polhavet med den spesialbygde skuta [[«Fram»]]. «Fram» forlot Norge fra [[Vardø]] 21. juli 1893 og seilte østover [[nordøstpassasjen]] langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst. Den 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over [[Nordishavet|Polhavet]] i tre år. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og [[Hjalmar Johansen]], skipet den [[14. mars]] [[1895]] for å gå den 600&nbsp;km lange turen mot nordpolen på ski og med hundespann. Den 7. april snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'.

I 1897 forsøkte den svenske ingeniøren [[Salomon August Andrée]] og to følgesvenner å nå nordpolen i hydrogenballongen [[Örnen]], men strandet 300&nbsp;km nord for [[Kvitøya]]. Mannskapet hadde ikke utstyr for å klare seg gjennom vinteren og omkom høsten 1897. Levningene ble funnet i 1930 av mannskapet på fangstskuta [[«Bratvaag»]].

Den italienske hertugen [[Luigi Amedeo di Savoia]] (Duca degli Abruzzi) og kaptein [[Umberto Cagni]] seilte med det ombygde hvalskipet [[«Jason»|«Stella Polare»]] fra Norge i 1899. En overvintringsleir ble etablert på [[Frans Josefs land]], men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, nesten 56 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895.