Redigerer Nordlysforskning i Alta (avsnitt)

==1899-1903: Norge og nordlysforskningen når nye høyder på fjelltopper i Alta==
Ved århundreskiftet i unionsoppløsningens tid var Norge opptatt av å vinne respekt ut i verden ved heltedåder. I august 1896 kom Fridtjof Nansen tilbake til Finnmark etter å ha vært
borte i 3 år i et forsøk på å nå Nordpolen. Polarskipet »Fram» ble møtt med en enorm begeistring langs hele norskekysten og Nansen fikk en mottagelse i Oslo den 9. september som byen aldri
hadde gitt noe annet menneske.

Den 2. februar 1897 dro [[Kristian Birkeland]] med to assistenter fra Christiania til Finnmark for å se etter en fjelltopp som kunne egne seg for nordlysmålinger. At Kristian Birkeland ville flytte nordlysforskningen opp på fjelltopper var i tidens ånd. Hans tur til Altaområdet ble dramatisk. Han holdt på å omkomme i sterk vind og 25 kuldegrader på [[Beskades]]. Assistenten [[Bjørn Helland-Hansen]] måtte amputere flere fingre. Men i september på en ny rekognoseringstur fant han det nordlysforsker Asgeir Brekke har kalt Birkelands Mekka og Medina. I 1899 fikk professor Birkeland Stortingets bevilgning til å kunne bygge observatorier på Haldde- (900 moh.) og Talviktoppen, og han overvintret selv på Haldde fra det 19. til det 20. århundret. [[Sem Sæland]] som senere ble den første rektor på [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim, hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen som ble oppgitt allerede etter den første sesongen.

Birkelands avhandling om »Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Haldde og det rene norske flagget (uten
unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.

I 1902-03 etablerte Birkeland et nettverk av nordlysobservatorier i nordområdene med Kåfjord og Bossekop i sentrum. Med grunnlag i denne forskningen utgav han to store bind på engelsk som i
dag er et klassisk mesterverk for forskere over hele verden.