Redigerer Nord-Kypros (avsnitt)

=== Forfatningen i 1960 ===
I 1960 fikk Kypros selvstendighet etter forhandlinger mellom [[Storbritannia]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]]. Det ble bestemt at de tre landene skulle være garantister for øyas selvstendighet, og at Kypros ikke kunne gå i union med en annen stat (ref: grunnloven 1960). Kypros skulle ha en gresk president og en tyrkisk visepresident, og parlamentet skulle bestå av 70&nbsp;% grekere og 30&nbsp;% tyrkere. Hellas skulle stasjonere en styrke på 950 mann, Tyrkia 650 mann. 

Men det tok ikke lang tid før grekerne og tyrkerne på øya havnet i konflikt med hverandre. Både i den tyrkiske og i den greske delen vokste det opp nasjonalistiske undergrunnsbevegelser som fryktet motparten. Uroligheter brøt først ut i 1963, da FN måtte  sende en representant til øya. President Makarios sikret seg i 1966 kontroll over nasjonalgarden og ca. ti tusen greske soldater ble plassert på øya. Den spente situasjonen førte til massakrer fra begge sider. Den tyrkiske minoriteten var hardest rammet, og ca. 20 000 tyrkiske landsbyboere flyktet til kummerlige teltleire, hovedsakelig rundt Nikosia<ref name="iDMC">[http://www.internal-displacement.org/idmc/website/countries.nsf/(httpEnvelopes)/673BBC3EFD195B35802570B8005A6EB1?OpenDocument ''iDMC'': «Intercommunal violence in 1964: More than 20,000 Turkish Cypriots displaced»] {{Wayback|url=http://www.internal-displacement.org/idmc/website/countries.nsf/%28httpEnvelopes%29/673BBC3EFD195B35802570B8005A6EB1?OpenDocument|date=20120204185816}}</ref>.  I 1967 varslet Tyrkia at landet ville gå til invasjon av Kypros hvis forfølgelsen av tyrkisk-kypriotene fortsatte.<ref>[http://snl.no/Kypros/historie Store norske leksikon]</ref>

Den spente situasjonen førte til at tyrkerne på øya krevde mer indre selvstyre, men dette kravet ble avvist av grekerne som var redd for at øya kunne bli varig delt.  I 1971 vendte general Grivas tilbake til Kypros, etter at den nasjonale fronten året før var blitt dannet for å kjempe for ''enosis''. Fronten brukte terror for å fremme sin målsetting, og ble antatt å stå bak et mordforsøk på Makarios i [[1970]] og en rekke angrep på tyrkisk-kyprioter. Grivas startet et samarbeid med ''Den nasjonale garde'' og dannet EOKA-B og rettet angrep på tyrkiske landsbyer og på den sittende kypriotiske regjeringen.