Redigerer Nonneseter kloster (Bergen) (avsnitt)

=== Minnehall for krigens falne ===
I januar 1946 ble det foreslått at våpenhuset (tårnfoten) skulle tjene som «minnehall for bergensere som ofret sitt liv under krigen». Det videre arbeidet ble overtatt av arkitekt [[Frederik Konow Lund]]. Bergen [[folkeregister]] ble bedt om å utarbeide en navneliste over de som skulle minnes. Dette ble en omfattende oppgave, i samarbeid med Bergen skifterett og landskomiteen i Oslo. I 1949 forelå en liste på rundt 950 navn, «''så komplett som det har vært mulig å få til''». Den ble utformet med rom for senere tilføyelser. Fortidsforeningen og riksantikvaren tillot ikke  dekorasjon av sideveggene, og ønsket den maleriske utsmykning begrenset til fondveggen rett mot inngangen for å gi hele rommet «''en mere verdig holdning.''» Navnene skulle graveres på løse messingplater, «''hengslet sammen som bladene i en bok, og det hele festes på en sokkel av form som en lesepult som stilles i hjørnet til høyre for inngangen, forsynt med passende leselampe.''»<ref>Mappe 313/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Konow Lund ønsket å la maleren [[Hugo Lous Mohr]] utsmykke minnehallen på Nonneseter, men det ble ingenting av.<ref>Mappe 902/1948, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> 

I august 1955 hadde [[Robert Kloster]] innhentet pristilbud fra bronsestøperiet Lauritz Rasmussen (1824-93)<ref>Nygaard, Georg: «Lauritz Rasmussen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 2. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Lauritz_Rasmussen]</ref> i [[København]], for støpning av figurgruppen. 24. august 1955 svarte handelsdepartementet i Oslo at de hadde mottatt Klosters søknad om «''B-utførselslisens for støpning av skulptur i Danmark, samt søknad om A-innførselslisens i forbindelse med planlagt støpning av bronseskulptur i samme land. Under henvisning til den vanskelige [[valuta]]situasjon, skal en be opplyst og evt. undersøkt om støpningen kan foretas her i landet.''» Robert Kloster forklarte at siden skulpturen skulle stå innendørs, med publikum tett innpå, var det viktig at arbeidet ble utført så profesjonelt at skjøtninger ikke var synlige. Firma Lauritz Rasmussen hadde mer enn 100 års erfaring i kunststøperi; og i oktober 1955 mottok Bergen kommune den omsøkte innførselslisens, men ingen utførselslisens for [[gips]]avstøpningen.<ref>Mappe 1906/1955, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>