Redigerer New Zealands historie (avsnitt)

==Dominion og domene==
New Zealand (som [[Fiji]]) bestemte seg for ikke å gå inn i et samvelde med Australia i [[1901]]. I stedet gikk landet fra å være en koloni til å bli en egen [[dominion]] i [[1907]] med samme status som Australia og [[Canada]]. New Zealand beholdt en sterk lojalitet til [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] som det utgjorde en del av. Landet bidro med befolkningsmessig proporsjonale tropper til [[boerkrigen]] ([[1899]]&ndash;[[1902]]), [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]]. New Zealands fulle uavhengighet ble formalisert av ''Balfour-deklarasjonen'' i [[1926]] og ''Statue of Westminster'' i [[1931]]. Sistnevnte ble ratifisert [[25. november]] [[1947]]. Samveldets monark er fremdeles også New Zealands majestet, som har vært et uavhengig konstitusjonelt monarki. I [[1951]] ble det legislative tinget ''Legislative Council'' avskaffet da det ble oppfattet som ineffektivt. Derav har New Zealand bare et parlamentarisk nivå. (En sammenligning kan være Over- og Underhuset i britisk styresett, der Overhuset ville blitt avskaffet.)

I [[1983]] ble ordet [[dominion]] erstattet med ''realm'' eller [[domene]] og dronningen ble gitt et formelt forhold til det [[Executive Council of New Zealand|Executive Council]] som er det samme som det forholdet hun har til [[Privy Council]] i [[Storbritannia]]. I [[1986]] ble loven  ''The Constitution Act 1986'' vedtatt. Denne ugyldiggjorde ''Statue of Westminster'' fra 1931 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1987]]. Fram til dette tidspunktet kunne det britiske parlamentet vedta lover for New Zealand hvis det ''ettertrykkelig var slått fast i loven at New Zealand hadde bedt om og godtatt dette.'' 

Akkurat som Australia innså New Zealand at Storbritannias dager som en førsterangs verdensmakt var talte. I [[1951]] skrev de derfor under [[ANZUS]]-pakten med Australia og [[USA]]. Men i [[1986]] frasa USA seg sine forsvarsforpliktelser overfor New Zealand da den daværende arbeiderpartiregjeringen forbød atomdrevne fartøy å fortøye i landets havner. 

Frem til [[1973]] hadde New Zealand nære økonomiske forbindelser med Storbritannia. Dette innebar at de var et foretrukket land for eksport av lam og meieriprodukter. Dette samarbeidet endte brått da Storbritannia ble en del av [[EU]] og New Zealand ble tvunget til å se til nabostatene i stillehavsregionen av Asia for eksportmarkeder. I [[1985]] inngikk New Zealand en økonomisk samarbeidsavtale med Australia kalt ''Closer Economic Relations'' eller bare ''CER''. Landet har også deltatt i økonomiforumet ''Asia Pacific Economic Cooperation (APEC)'', og var vert for dets møte i [[1999]].

Den asiatiske stillehavsregionen har også overtatt for Storbritannia som kilde for immigranter. Tradisjonelt har New Zealand betraktet seg som ''bi-kulturelt'', satt sammen av de av europeisk avstamning (pakeha) og maori. Dette i motsetning til land som Australia og Canada som ser seg selv som [[multikulturelle]]. Selv om de kulturelle båndene til Storbritannia fremdeles er sterke, og de fleste pakeha har røtter derfra, er det nesten ingen som fremdeles ser på det som «hjemme» eller «moderlandet». Da statsministeren i [[1994]] [[Jim Bolger]] foreslo at New Zealand skulle kutte alle bånd til det britiske monarkiet og bli en [[republikk]] fant dette liten støtte i befolkningen.

I de senere år har de fleste regjeringer forsøkt å rette på klagene fra maorier som har blitt urettferdig behandlet. I [[1975]] ble tribunalet [[Waitangi Tribunal]] opprettet. Dette skulle høre klager på brudd på [[Waitangi-traktaten]] fra statens side. I [[1985]] fikk tribunalet også makt til å høre klager mot staten så langt tilbake som til [[1840]].

Under arbeiderpartiregjeringen fra [[1984]] til [[1990]] begynte en omlegging av økonomien mot frimarked og privatisering av offentlig eierskap. I [[1986]] trådte loven [[Constitution Act]] i effekt og i [[1993]] stemte flertallet av innbyggerne for å forandre et britisklignende valgsystem til et basert på proporsjonal representasjon som i Norge. Dette ble kalt [[Mixed Member Proportional]] eller MMP.

I 1996 ble MMP for første gang tatt i bruk ved et valg. Systemet er laget slik at mindre partier har større mulighet for å få representanter valgt til parlamentet. Det virker også å ha fungert slik i praksis etter som de tradisjonelt to største partiene arbeiderpartiet ''Labour'' og høyre partiet ''National'' ikke har fått absolutt majoritet siden den gang. Siden har også New Zealand hatt mindretallsregjeringer bortsett fra ett år. Den nåværende Labour-regjeringen fikk 41&nbsp;% av stemmene mot National sine 21&nbsp;% i valget i [[juli]] [[2002]]. Etter valget dannet Labour en mindretallsregjering med det venstreorienterte fremskrittspartiet [[Progressive Coalition]]. Regjeringen fører et løst samarbeid med det [[kristenkonservativ]]e partiet [[United Future]] for å skape flertall. 

New Zealand ble brukt som setting for ''[[Midgard (Tolkien)|Midgard]]'' i trilogien ''[[Ringenes herre]]'' basert på [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] bøker. Dette har brakt mange ekstra turister til landet i den senere tid.