Redigerer Nero (avsnitt)

=== Modermord ===
[[Fil:John William Waterhouse - The Remorse of the Emperor Nero after the Murder of his Mother.JPG|thumb|Beros anger etter sin mors død, maleri av John William Waterhouse, 1878.]]
Da Nero gjorde opprør mot sin mors dominerende innflytelse, ble Agrippina tvunget mot sin vilje til en stille tilbaketrukkethet. Det fant hun seg ikke i, og agiterte stadig mot sin sønn, satte fraksjoner av senatorer som fortsatt var lojale til henne og forsøkte å gjøre Britannicus som en trussel mot Nero.<ref name="Southon"> Southon, Emma (15. november 2016): [http://etc.ancient.eu/education/agrippina-the-younger/ «Agrippina the Younger: Unofficial First Empress of the Roman Empire»], ''Ancient History et Cetera''</ref> Til sist besluttet Nero å rydde sin mor fysisk av veien, skjønt drapet på sin mor i 59 er ikke fullstendig forstått.<ref name="Barrett"/> I henhold til Tacitus i hans verk ''Historier'' var kilden til konflikten mellom Nero og hans mor hans affære med [[Poppæa Sabina]], en affære han hadde med henne mens hun fortsatt var gift med Rufrius Crispinus, skjønt i et senere verk, ''Annaler'', hevdet Tacitus at Poppæa var gift med [[Otho]] da affæren begynte.<ref name="Barrett_214"> Barrett (2016): ''The Emperor Nero'', s. 214.</ref> I det sistnevnte verket skrev Tacitus at Agrippina motsatte seg Neros affære med Poppæa grunnet hennes egen hengivenhet for hans hustru Octavia. Anthony Barrett mener at Tacitus’ redegjørelse i ''Annaler'' «antyder at Poppæas utfordring drev [Nero] over stupet.»<ref name="Barrett_215"> Barrett (2016): ''The Emperor Nero'', s. 215.</ref> Agrippinas død kunne ikke nødvendigvis ha gitt Poppæa en fordel da Nero ikke giftet seg med henne før i 62.<ref>Dawson, Alexis (1969): «Whatever Happened to Lady Agrippina?», ''The Classical Journal'', s. 254.</ref><ref name="Barrett_215"/> Barrett mener at Poppæa nærmest synes å ha fungert som et «litterært virkemiddel, benyttet [av Tacitus] ettersom [han] kunne ikke se noen plausibel forklaring for Neros oppførsel og også tilfeldigvis [fungerte] for å vise at Nero, som Claudius, hadde falt under den onde innflytelsen til en kvinne.»<ref name="Barrett_215"/> I henhold til Suetonius hadde Nero gått langt for å drepe sin mor, et tak som falt sammen og fikk sin frimann Anicetus til sørge for at en båt veltet henne i vannet, men Agrippina overlevde og svømte i land. Hun ble deretter myrdet av Anicetus, som deretter rapporterte at hun hadde begått selvmord.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Nero*.html#34 ''Life of Nero'' 34]</ref><ref name="Southon"/>