Redigerer Naurus historie (avsnitt)

===Under andre verdenskrig===
I begynnelsen var ikke Nauru innblandet i [[andre verdenskrig]]. I slutten av [[desember]] [[1940]] angrep den tyske hjelpekrysseren «Komet» handelsskip ved øya, beskjøt fosfatanlegget, og fosfatminene ble lammet i en tid. [[8. desember]] [[1941]] kom meldingen om det [[japan]]ske [[angrepet på Pearl Harbor]]. Den følgende uka ble [[telegram]]stasjonen på øya bombardert av et japansk fly. På Nauru kunne man høre at japanerne avanserte raskere mot øya enn forventet, fordi de hadde okkupert de nærliggende [[Gilbertøyene]]. Mange utenlandske innbyggere begynte å føle seg usikre.

Det britiske fosfatselskapet bestemte seg for at det beste ville være å evakuere øya. Det [[Frankrike|franske]] kampskipet «Le Triomphant» seilte fra [[Ny-Hebridene]] til Nauru, og tok 61 europeere, 391 kinesere og 49 medlemmer av den militære garnisonen ombord. De siste 191 europeerne ble igjen på Nauru og håpet på å bli evakuert på samme måte, noe som imidlertid ikke skjedde.

[[26. august]] [[1942]] kom 300 soldater fra det [[japan]]ske riket som var alliert med [[Tyskland]], [[Italia]] o.a. til Nauru, noe som var uventet på dette tidspunktet. De tok umiddelbart de resterende europeerne som fanger. De rundt 1&nbsp;850 innfødte nauruerne ble befalt å skaffe japanerne mat. Et antall forsvarskanoner ble satt opp langs kysten, i tillegg til mange skjul langs kysten og på strategiske punkter i innlandet. Det ble også satt opp et underjordisk sykehus.

Senere begynte rundt 1&nbsp;500 japanske og [[korea]]nske arbeidere å etablere en flyplass, med assistanse fra 300 nauruere og kiribatiere. Flyplassen ble ferdig i [[januar]] [[1943]], og er den dag i dag [[Nauru internasjonale flyplass]].

Samtidig som japanske eksperter prøvde å få i gang fosfatproduksjonen igjen, bombarderte [[USA|amerikanske]] fly Nauru [[25. mars]] 1943, og 15 japanske fly ble ødelagt, samt at rullebanen ble skadet. En konsekvens av dette ble at japanerne henrettet fem britiske fanger. Forsøket på å gjenopprette fosfatproduksjonen mislyktes, og Nauru forble kun et strategisk viktig sted for japanerne. De amerikanske flyraidene forårsaket en avbrytelse av matforsyningene til øya, noe som gjorde at den japanske kommandøren bestemte seg for å sende 1&nbsp;200 nauruere og to misjonærer (blant dem [[Alsace|alsasiske]] [[Alois Kayser]]) til arbeidsleirer på [[Chuuk|Truk]], og andre øyer i Karolinene.

Forholdene på Nauru var dårlige. Den stadige torpederingen av forsyningsskip og uavbrutte luftraid gjorde at menneskene på øya måtte overleve på det de kunne lage sjøl. Mot slutten av krigen var rundt 300 japanere utsultede, og mange grep til [[kannibalisme]] for å overleve. Den japanske overgivelsen av Nauru kom [[13. september]] [[1945]] ombord på det australske krigsskipet HMAS «Dimantina». 3&nbsp;745 japanere og koreanere dro tilbake til sine hjemland, men noen ble stilt for krigsrett, på grunn av henrettelse av europeiske og nauriske fanger. I [[januar]] [[1946]] kom de overlevende nauruerne, kun 737 i tallet, tilbake fra arbeidsleirene på [[Chuuk|Truk]]. Der hadde over en tredel dødd av underernæring og [[bakterie]]sykdommer. Denne store nedgangen i Naurus befolkning gjorde en ny angam-dag mulig i [[1949]].